Internasjonale betalinger

En strengere kontroll av internasjonale betalinger har en del konsekvenser.
Bankene har de senere årene blitt pålagt en strengere kontroll av internasjonale betalinger. Dette skjer ved at alle involverte banker screener alle betalinger mot diverse lister. Deretter gjøres det en individuell vurdering om de trenger å innhente mer informasjon eller om betalingen skal utføres, stoppes eller fryses.

Betalinger via en annen bank
Tradisjonelt har internasjonale betalinger blitt utvekslet direkte bankene imellom, mens oppgjøret har skjedd parallelt.  Dette har blitt problematisk nå som det oftere enn før skjer at betalinger stoppes i oppgjørsbanken. Bankene sender derfor nå betalingene i større grad via en annen bank for å unngå at betalingsmeldingen kommer fram uten at betalingen gjøres opp.

Omkostninger
Ulempen for betaler og mottaker er at viabankens omkostninger trekkes i det framsendte beløpet (unntatt for betaling i EØS-valuta innenfor EØS hvor dette ikke er tillatt).  De fleste mottakere er innforstått med gebyrene i egen bank, men mange reagerer negativt på omkostninger som er trukket i andre banker. Vi har oversikt over hva viabanker trekker i beløpet på utgående betalinger, men har ikke kontroll på hva viabanker trekker for inngående betalinger fordi det er avtalt med betalers bank.
 
Oppgjør
Fordelen med at betalinger ikke mottas direkte, men via en annen bank, er at transaksjonen allerede er gjort opp. Når betalinger mottas direkte med parallelt oppgjør, mottar vi normalt betalingsmeldingen noen timer (eller dager) før oppgjøret er bekreftet.  Å kreditere på grunnlag av betalingsmeldingen, som bankene tradisjonelt har gjort, innebærer derfor en risiko. Vi har derfor begynt å matche en del større beløp mot oppgjørsmeldingen. Dette kan innebære noen timers (i enkelte tilfeller dagers) forsinkelse i forhold til tidligere praksis.