Økonomisk ulikhet: Betyr det noe?

Filmklapper (Clapperboard)

(13.06.2016) Dagens web-sending tar en nærmere titt på økonomisk ulikhet, et sentralt, men svært komplisert tema, bl.a. fordi det også berører normative spørsmål.

Økonomisk ulikhet måles normalt vha. den såkalte Gini-koeffisienten. Mindre opplagt er hva som skal måles: Individer eller husholdninger? Formue eller inntekt? I jobb eller alle? Før eller etter skatt og overføringer? I eller mellom land? Hva som måles gir opplagt ganske ulike resultater. 

Hovedbildet globalt er to nokså distinkte, og til dels motstridende trekk: Mens ulikhetene mellom land har gått ned (og verden har langt færre fattige enn før), har ulikheten internt i land økt de fleste steder. Spesielt har mer av inntektene tilfalt de best betalte. Dels reflekterer dette en annen avlønning på toppen (et globalt arbeidsmarked for de beste, aksept for bedre betalt til de beste, og nye former for avlønning, som aksjeopsjoner). Og dels reflekterer økte ulikheter tunge globale og nasjonale trender, som mer handel og grensekryssende eierskap, deregulering av produkt- og tjenestemarkeder, teknologisk utvikling, og en tilhørende "uthuling" av jobbene i mellomskiktet og sterk vekst av ikke-standardjobber. Disse favner deltid, midlertidighet og selvstendighet, og betales ofte dårligere enn ordinære jobber.

Betyr det noe? Normativt, åpenbart. Større inntekt betyr høyere velferd og (potensielt sett) bedre helse, men også bedre muligheter til å lykkes. Funksjonelt har det også betydning, siden likt fordelt evner, men skjevt fordelte muligheter kan gi under- eller feilinvestering i humankapital, og dermed lavere vekst. OECD anslår at 1 poeng høyere Gini senker BNP-veksten med 0.8% over en femårsperiode. Slike beregninger er usikre. I verden finnes land med lav ulikhet som gjør det bra økonomisk (som Norge), men også land med ganske mye ulikhet som gjør det bra (som USA).

Ulikhet kan også føre til politisk fragmentering. Dersom folk eksempelvis opplever at globaliseringen ikke tjener dem selv eller deres barn, vil de vende seg mot dem som argumenterer for isolasjon fremfor åpenhet. Om dette ikke er hele historien bak Trumps oppslutning, er det i hvert fall én av flere viktige faktorer. I ytterste forstand kan for store ulikheter destabilisere samfunn.