Fortsatt langt frem for eurosonen

Filmklapper (Clapperboard)

(14.06.2016) For seksten år siden lovet EUs statsledere at EU i løpet av det neste tiåret skulle bli den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi i verden.

Slik gikk det ikke. Siden årtusenskiftet har BNP økt med fattige 1% årlig. Dette favner riktig nok en finanskrise og en statsgjeldskrise, men også en periode forut med "kunstig" høy, gjeldsdrevet vekst. Etter krisen har produksjonen per innbygger ennå ikke tatt igjen det tapte.

Hva svikter? Det meste. Lav investeringslyst holder veksten i realkapitalen tilbake. Lav befolkningsvekst (og ganske snart nedgang) holder veksten i arbeidstilbudet tilbake. Og manglende reformer, innovasjoner og investeringer medfører at produktiviteten knapt nok vokser, og i noen land faktisk avtar.

Noe av dette kan bedres fremover, men det synes krevende nok å aksle en underliggende, potensiell vekst på 1% fremover. Dette er utgansgpunktet for våre makroanslag for eurosonen. Vi regner med noe mer trekkraft fra investeringene fremover, men også at høyere oljepris vil dempe veksten i kjøpekraften.

Samlet ser vi for oss en vekst i området 1-1,5% fremover. Dette vil få ledigheten videre ned, men bare svært sakte. Derfor vil ventelig også eurosonen preges av slakk og lav lønns- og prisvekst i flere år fremover. Uten særlig spillerom i budsjettpolitikken innebærer dette fortsatt rekordlave renter og mer pengetrykking.