NAV eller AKU - hvem skal vi stole på?

Filmklapper (Clapperboard)

(26.09.2016) Dagens web-sending er i sin helhet basert på den utmerkede Aktuelle kommentaren Norges Bank publiserte på torsdag i forrige uke, og som adresserer forskjellen mellom ledighetsutviklingen målt med NAV-tallene og målt med arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Hovedpoengene er:

• AKU og NAV måler i prdet samme: Folk uten jobb som aktivt søker jobb
• Men terskelen er lavere for å svare ja i AKU vs melde seg hos NAV
• Derfor er AKU-ledigheten nesten alltid høyere enn NAV-ledigheten, i gjennomsnitt 0,7 pp høyere
• Nå er forskjellen 2,0 pp. Hvorfor?
• 40% av forskjellen skyldes 15-24 år som studerer, men søker jobb
• Resten skyldes forskjell for aldersgruppen 25-74 år
• Pussighet I i AKU: Like sterk ledighetsøkning for kvinner som menn (selv om oljebremsen treffer mannsjobbene)
• Pussighet II: Sterk ledighetsøkning i ikke-oljefylker (i motsetning til NAV)
• Høyt utdannede melder seg ikke? Tja. Ikke her gapet er størst
• Sluttpakker? Tja. Ikke veldig stort omfang av dette.
• Unormalt stor økning i AKU-ledigheten for gitt sysselsettingsendring. NAV mer i tråd med historiske sammenhenger
• Unormalt liten nedgang i yrkesfrekvensen
• Målefeil? Godt mulig. AKU er stadig mindre representativ. Usikkerheten har derfor økt
• 147,000 jobblystne utenfor arbeidsstyrken. Små endringer i deres søkeaktivitet kan gi store ledighetsutslag i AKU

Samlet sett går Norges Bank langt i å si at det er NAV-ledigheten som best reflekterer den økonomiske virkeligheten. Det betyr ikke at AKU-tallene er irrelevante, siden de også viser forhold som NAV-tallene ikke gjør