Forretningsplan

illustrasjonsfoto: forretningsplan ny bedrift
Forretningsplanen er et nyttig, for ikke å si avgjørende, redskap for deg og alle involverte i prosjektet ditt. Et slags veikart til suksess!

Hvorfor skrive en forretningslan?

Alle foretak i oppstartsfasen bør utarbeide en forretningsplan. Det er et planleggingdokument og et verktøy for deg som gründer. Planen er også minst like viktig for bank, investorer og eventuelt andre som inviteres inn i prosjektet.

Hvordan skrive en forretningsplan?

1. Visjon

Skriv ned hva som er målet ditt med bedriften. Noe du kan strekke deg etter.

2. Forretningsidé

Formuler idéen enkelt og tydelig. Skriv hvilke produkter og tjenester du skal tilby. Hvilket behov i markedet skal du dekke?

3. Marked

Den største utfordringen er å definere målgruppen. Hvem henvender du deg til? Hvem skal kjøpe produktene? Det kan lønne seg å gjøre en liten markedsundersøkelse for å kvalitetssikre antagelsene dine.

4. Konkurrenter

Identifiser konkurrentene dine. Google er en utrettelig hjelper som jobber gratis for deg døgnet rundt. Sjekk bransjeregistre for å se hvem som holder på med det samme som deg.

5. Økonomi

Hvor mye trenger du for å realisere idéen din? Sett opp et budsjett, og hold igjen litt som en buffer. Trenger du bil, dyrt utstyr og parkett på kontoret? Regnskapsfører kan bli et dyrt punkt dersom du ikke lager deg et enkelt system for alle papirene dine.

6. Finansiering

Spesifiser hvor mye av finansieringen som vil være egne penger og hvor mye må du låne. De som skal involvere seg i prosjektet ditt vil av erfaring være veldig interessert i kroner og øre.

7. Fremdriftsplan

Lag deg en detaljert tidsplan for å vite hvor du er på vei. Angi hva som skal skje når. På den måten har du hele tiden god oversikt over hvordan du ligger an på ruten.

8. Tips

Få noen du stoler på til å lese gjennom forretningsplanen din og gi deg konstruktive tilbakemeldinger.

» Guide for hvordan lage en forretningsplan (altinn.no)

Andre har lurt på:

Hva er likviditet?

God likviditet betyr at du har stor evne til å kjøpe. Det sier også noe om bedriftens evne til å betale gjeld etter hvert som gjelden forfaller til betaling.

Et vanlig problem i oppstartsfasen er at kostnadene kommer før inntektene. Lenge før. Og selv om du har penger på vei inn, venter ikke kreditorer tålmodig på gjerdet av den grunn.

Det er altså dessverre fullt mulig å gå konkurs selv om driften er lønnsom. Man får betalingsproblemer på grunn av dårlig likviditet.

Den beste måten å kontrollere likviditeten på er å lage et godt budsjett. Et eget likviditetsbudsjett, inndelt i måneder eller uker, viser om det er penger nok på konto til enhver tid og hvilke måneder som blir tøffe for bedriften.

Før opp når penger skal ut og når penger ventes inn. Målet er at du skal se hvor mye du trenger på bok for å komme deg gjennom hver enkelt måned.

Aktuell lenke:
» Mal for likviditetsbudsjett

Hvordan lage et budsjett?

Et godt budsjett er et viktig styringsverktøy. Ved å sjekke dine løpende resultater opp mot budsjettet, vil du kunne se hvordan du ligger an i arbeidet med å nå dine økonomiske mål. Dette gir igjen grunnlag for å sette i verk tiltak hvis du henger etter på inntekter eller ligger foran på kostnader.
  1. Har du utarbeidet et grunnlag for å beregne inntekter?
  2. Har du gjort deg opp en mening om når det er realistisk at inntektene dine begynner å komme?
  3. Har du skaffet deg nødvendig informasjon for å beregne kostnader?
  4. Har du sjekket hvilke investeringer du må gjøre?
Aktuelle lenker:
» Mal for driftsbudsjett
» Timepriskalkulatoren

Ord og uttrykk

Driftskostnader
Driftskostnader er kort og godt alle kostnadene som er forbundet med den løpende driften av virksomheten. Eksempler på driftskostnader er lønnskostnader, reisekostnader, kjøp av varer og tjenester, kontorutstyr, andre kontorkostnader, husleie, kantineutgifter osv.

Lønnskostnader
Lønnskostnader blir også personalkostnader. Det er alle kostnader en arbeidsgiver har i forbindelse med lønn til sine ansatte eller til seg selv, blant annet feriepenger, sykepenger, arbeidsgiveravgift, tjenestepensjon, representasjonsutgifter, velferdsgoder og lignende sosiale kostnader. Kostnadene forbundet med ansatte er ca. 30 prosent høyere enn selve lønnen.

Kapitalkostnader
Kapitalkostnader kalles også for finanskostnader. Når en bedrift prøver å skaffe seg kapital til diverse finansieringsformål, vil dette medføre kapitalkostnader. Et eksempel på slike kostnader er lånerenten.

Periodisering
Periodisering er et grunnleggende prinsipp for regnskapsføring der utgifter skal regnskapføres i den perioden pengene er brukt. På samme måte som inntekter skal føres i den perioden de faktisk er tjent, selv om betalingen skjer i en annen periode.

Du kan for eksempel selge en kopimaskin på kreditt i desember 2014 og få betalt i 2015. Inntektene fra salget av kopimaskinen resultatføres i 2014, selv om man ikke mottar pengene før i 2015.

Det er vanlig å periodisere budsjettet. Det betyr i praksis at du ikke bare setter opp forventede inntekter eller utgifter for et helt år, men også måned for måned.

I en oppstartbedrift kan det være vanskelig å beregne når inntekter og utgifter faktisk vil påløpe. Samtidig er det helt avgjørende både for hvor mye penger du trenger og for hvilket resultat du oppnår. Vær derfor både nøye og realistisk når du periodiserer budsjettet ditt.

Avskrivninger
De fleste inntekter og kostnader føres den måneden de påløper. For investeringer og utstyr over en viss størrelse og med en lengre forventet levetid er det litt annerledes. Slike investeringer krever ofte det som kalles avskrivning. I budsjettsammenheng betyr dette at kostnaden spres over et visst antall år. Du kan altså ikke skrive av hele summen med én gang, selv om det er fristende iblant. Det er omfattende regler for hvordan dette skal gjøres, og det kan være lurt å rådføre seg med regnskapsfører når du skal budsjettere dette.

Det finnes imidlertid noen tommelfingerregler du kan ta utgangspunkt i:
Det er vanlig å skrive av en eiendel hvis kostprisen er 15 000 kroner eller høyere og brukstiden anslås å være på minst tre år. Det vanligste er å avskrive med samme beløp hvert år. Kjøper du en skriver til 25 000 kroner og forventer at den skal vare i 5 år, skal du ganske enkelt avskrive med 5 000 kroner per år. Det er også vanlig å periodisere avskrivningene på måneder, slik at ikke hele avskrivningen kommer i én enkelt måned. Når det gjelder betaling av varen, må du ut med hele summen ved anskaffelse.