Valg av selskapsform

selskapsform - enk eller as?

Når du skal starte bedrift må du ta stilling til hvilken selskapsform som passer deg. Dette valget har konsekvenser for blant annet risiko, kostnader, arbeidsmengde, trygghet og rettigheter.

Selskapsform - hvilke passer deg?

Enkeltpersonforetak (ENK)

Enkeltpersonforetak (ENK) er den enkleste og minst byråkratiske organisasjonsformen. I et ENK står en fysisk person (innehaveren) ansvarlig for næringsvirksomheten. Det betyr at innehaveren bestemmer alt i foretaket selv og kan ta lynraske avgjørelser uten formelle prosedyrer. Til gjengjeld har han eller hun fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld og forpliktelser. Det betyr – i sin ytterste konsekvens – at hverken huset, bilen eller hytta er trygg, dersom du virkelig skulle være uheldig.

Det personlige ansvaret gjør til gjengjeld at innehaveren ikke plikter å skyte inn kapital i foretaket. Skattemessig lignes virksomheten i enkeltpersonforetaket sammen med eieren personlig. Dette betyr at nettooverskuddet er skattepliktig sammen med eierens andre inntekter, for eksempel lønnsinntekter. På samme måte vil et eventuelt nettotap være fradragsberettiget. ENK har i utgangspunktet bokføringsplikt, ikke regnskapsplikt, noe som forenkler rapporteringsarbeidet.

En ting det er viktig å være klar over er at selvstendig næringsdrivende er dårligere sikret enn ansatte når det kommer til trygderettigheter - man har ikke rett til dagpenger dersom inntekter uteblir, og dersom en blir langtidssyk får en kun 65% av sykepengegrunnaget.

Enkeltpersonforetak kan være et godt valg dersom du skal drive i begrenset skala, ønsker en fleksibel organisasjonsform, og er lite bekymret for risiko. Mange velger også å begynne som enkeltpersonforetak, og så heller endre til aksjeselskap dersom virksomheten vokser.

» Start enkeltpersonforetak (ENK)

Aksjeselskap (AS)

Aksjeselskap er ved siden av enkeltpersonforetak den vanligste selskapsformen i Norge. Et AS kan eies av en eller flere personer, og er en egen juridisk person og et eget skattesubjekt. Eierne av selskapet (aksjonærene) har derfor ikke noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dette kan gjøre AS til et tryggere valg enn enkeltpersonforetak, siden du ikke kan tape mer enn du har investert i selskapet i form av tid og penger.

Aksjeselskapet krever noe mer papirarbeid og formalia ved etablering og viktige avgjørelser, og å hente ut penger fra selskapet krever ansettelse med alt det medfører av plikter og ansvar for feriepenger, arbeidsgiveravgift etc. Til gjengjeld oppfatter mange kunder og leverandører AS som den mest seriøse selskapsformen. Det vil si at den er tryggere å ha en kunde eller leverandørrelasjon til. Ved å ansette seg selv i eget selskap har man også krav på de samme trygdeytelsene som andre ansatte i Norge.

Har man vekstambisjoner er det ofte nødvendig å velge AS, da det er lett å selge eller utstede nye aksjer for å hente inn investorkapital. Man har også betydelig større fleksibilitet i forhold til det å bygge opp en buffer, ta ut kapital etc.

Aksjeselskap er et godt valg dersom man har ambisjoner for vekst, det er flere som etablerer sammen, man skal inn i en risikabel bransje, er opptatt av seriøsitet, eller ønsker gode sosiale rettigheter.

» Start aksjeselskap (AS)

Ansvarlig selskap (ANS og DA)

I ansvarlige selskap er to eller flere personer medeiere i selskap, og har samlet eller hver for seg et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. Vi kaller det gjerne et DA (delt ansvar) dersom hver deltaker kun belastes for sin andel av gjelden, og ANS (ansvarlig selskap) dersom deltakerne står solidarisk ansvarlige for hele beløpet. I siste tilfelle er det slik at dersom en deltaker ikke kan betale, må de andre trå til og betale mer enn sin del. Mye av den grunn er DA mest utbredt av disse to.

Deltakerne kan hente ut arbeidsgodtgjørelse for sin individuelle arbeidsinnsats i selskapet. Dette regnes som næringsinntekt på samme måte som i enkeltpersonforetak. Overskudd kan deles ut til deltakerne etter ansvarsandel. Beskatningsmetoden for ansvarlige selskaper er tilnærmet identisk med aksjeselskaper.

Ansvarlige selskap var populære for noen år siden, før lovendringer i 2011-2012 gjorde det lettere å velge aksjeselskap ved å redusere aksjekapitalkravet til kr 30 000 og fjerne revisjonsplikt for små aksjeselskap. I dag er selskapsformen mest brukt i enkelte profesjoner.

Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)

Et NUF - norskregistrert utenlandsk foretak - er en norsk filial av et selskap som er registrert i utlandet, altså et utenlandsk selskap. NUF var en populær selskapsform i Norge etter årtusenskiftet, da det var sett på som en god måte å slippe kravene til aksjekapital og revisjon som aksjeselskap måtte forholde seg til. Etter lovendringene i 2011-2012 har selskapsformen falt sterkt i popularitet.

NUF oppfattes ofte som en mindre seriøs og tillitsvekkende selskapsform enn AS, og leverandører, banker og kunder kan være skeptiske. Unntaket er i de tilfellene hvor det er et reelt driftsselskap i utlandet, og du kun trenger en norsk avdeling.

Forening og lag

En forening er en selveiende sammenslutning av medlemmer som sammen skal jobbe for å fremme formål av ideell, politisk, humanitær eller annen art. Overskudd, gjeld og formue kan ikke deles ut til medlemmene, men man kan ansettes og motta lønn på samme måte som en hver annen organisasjon.

Organisasjoner som ikke har til formål å tjene penger er fritatt for inntekts- og formueskatt.

» Bli foreningskunde

Andre selskapsformer

Det finnes også en rekke andre organisasjonsformer, som for eksempel ASA, samvirkeforetak og lignende, som er mer spesielle. Informasjon om disse og andre kan du finne på Brønnøysundregisteret og Skatteetatens sider.

Starte aksjeselskap (AS)

oppstart lyspære
» Slik starter du Aksjeselskap (AS) trinn for trinn

Starte enkeltpersonforetak (ENK)

oppstarte kake

» Slik starter du enkeltpersonforetak (ENK) trinn for trinn

Registrering

1. Bedriftens navn og domene

Bedriftens navn
Dette viser seg ofte å bli mer vrient enn man skulle tro. Plutselig er du din egen kunde og du verden så kritisk man blir! Nesten alle navn føles fremmede i starten. På et tidspunkt må du bare bestemme deg og begynne å bruke navnet, slik at det etter hvert oppleves som naturlig. Når du registrerer et enkeltpersonforetak, bruker du ditt eget navn. Det kan du også gjøre i dette tilfellet, inntil du eventuelt finner et annet navn på bedriften din. Sjekk med Brønnøysundregistrene om navnet er brukt av noen andre, eller om det er ledig slik at du kan bruke det.

Nyttige lenker
» Finn foretak/enhet (Brønnøysundregistrene)
» Hvilket navn kan jeg velge (altinn.no)?

Domene
Det er stor sannsynlighet for at du ønsker å sette opp en nettside for virksomheten din - nå eller senere. Det kan derfor være lurt å velge et navn som det også er mulig å få et godt web-domene til.
Et domene er det samme som nettadressen din. For eksempel har DNB domenet www.dnb.no på internett. Du kan sjekke ledige domener i Norids database. Når du har funnet ledig navn og domene, må du henvende deg til en registrerer for å får registrert domenet ditt.

Nyttig lenke
» Sjekk ledige domener (Norid)

2. Enhetsregisteret

Så godt som alle virksomheter skal registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er bare noen få typer virksomheter som ikke er pålagt denne plikten. En av fordelene er at du får et organisasjonsnummer. Når myndighetene kjenner dette nummeret, kan de lettere samordne de opplysningene om virksomheten din som skal inn i offentlige registre. Det kan spare deg for mange ekstra spørreskjemaer og mye ekstra arbeid.

altinn.no får du oversikt over hvordan registrere foretak, merverdiavgiftsregistrering, arbeidstakere osv.

3. Foretaksregisteret

En rekke organisasjonsformer ha registreringsplikt i Foretaksregisteret i tillegg til Enhetsregisteret.

Grovt sagt gjelder plikten for alle selskaper hvor ansvaret er begrenset (for eksempel aksjeselskaper), og for enkeltpersonforetak som driver varesalg eller har mer enn fem ansatte.
Selv om ikke alle enkeltpersonforetak er pliktig til å registrere seg i Foretaksregisteret, kan de gjøre dette frivillig. Mange banker, forsikringsselskaper og andre har gjort det til en regel at de ikke inngår avtale med noen før de har forsikret seg om at foretaket er registrert i Foretaksregisteret.

Registrering i Foretaksregisteret er ellers en grei metode for å beskytte navnet på selskapet ditt. Innmeldingen i Enhetsregisteret sikrer deg ikke mot at andre tar i bruk det navnet du har innarbeidet eller et som kan forveksles med ditt.

altinn.no får du oversikt over hvordan registrere foretak, merverdiavgiftsregistrering, arbeidstakere osv.