Dette kan du vente deg fra statsbudsjettet

Et lyst fremtidssyn tyder på at regjeringen kommer til å legge fram et nøytralt budsjett, tror DNB Markets.

SPENNING: Mandag 7. oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Seniorøkonom i Kyrre Aamdal i DNB Markets følger nøye med. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 07. okt. 2019
Artikkelen er flere år gammel

Mandag 7. oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år.

– Vi tror regjeringen kommer til å legge til grunn et optimistisk syn på de økonomiske trendene for neste år, med en aktivitetsvekst som er litt høyere enn normalt og en økonomi som kjører litt over full kapasitetsutnyttelse, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Analytikerne i DNB Markets venter også at regjeringen vil legge til grunn lav og stabil inflasjon, og viser til at Norges Bank har signalisert stabile renter fremover.

– Samlet er dette argumenter for en nøytral eller litt strammere finanspolitikk, mener Aamdal.

Likevel tror makroøkonomene i DNB Markets at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 kommer til å være et «nøytralt eller svakt ekspansivt budsjett».

Et nøytralt budsjett betyr at det verken bidrar til å forsterke eller bremse den generelle økonomiske veksten.

Løse konflikter med penger?

Aamdal påpeker at verdien av oljefondet har økt betydelig i år. Det åpner for en høyere reell oljepengebruk og et mer ekspansivt budsjett, selv om prosentandelen ligger under handlingsregelen.

Ifølge handlingsregelen skal det normalt ikke brukes mer oljepenger over statsbudsjettet enn forventet avkastning fra oljefondet. Forventet avkastning er nå på 3,0 prosent, og for 2019 er oljepengebruken anslått å utgjøre 2,9 prosent.

Dessuten kan dragkampene i regjeringen gi et press for å bruke mer oljepenger.

– Regjeringen består av fire partier med svært ulike prioriteringer, der kun finansministeren har et ansvar for å prioritere den overordnede budsjettrammen. Så lenge oljepengebruken er innenfor handlingsregelen kan budsjettforhandlingene bli løst ved å bruke mer penger, sier Aamdal.

…eller være ansvarlig?

Aamdal påpeker samtidig at det de siste årene har vært mye oppmerksomhet om den betydelige økningen i bruken av oljepenger.

– Etter kritikk for høy vekst i oljepengebruken kan det i år være et godt tidspunkt for regjeringen å vise ansvarlighet i pengebruken, og legge opp til en langsiktig og bærekraftig budsjettpolitikk, sier han.

Han og de andre analytikerne i DNB Markets lander dermed på at regjeringens statsbudsjett for neste år trolig vil vise et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 260 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,7 prosent av oljefondet.

Mot slutten av året anslår DNB Markets at oljefondet igjen har steget til 9800 milliarder kroner, etter at verdien stupte mot slutten av 2018. Fredag formiddag er oljefondets verdi 9649 milliarder kroner.

Svakt ekspansivt fremover

I revidert budsjett som ble lagt fram i mai i år, lå oljepengebruken for 2019 på 7,7 prosent av fastlands-BNP, en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2018. DNB Markets anslår at oljepengebruken i 2020-budsjettet vil ligge på tilsvarende 7,8 prosent.

Med disse anslagene øker oljepengebruken med 0,1 prosentpoeng i forhold til veksten i økonomien, noe som tilsier at budsjettet vil være svakt på den ekspansive siden. Med et helt nøytralt budsjett vil oljepengebruken som andel av fastlands-BNP være uendret.

Venter svakere vekst

DNB Markets tror at regjeringen kommer til å dempe sine egne vekstanslag når de legger fram budsjettforslaget på mandag. I revidert budsjett anslo regjeringen en vekst Fastlands-Norge på 2,5 prosent, men DNB Markets tror dette anslaget kommer til å senkes til 2,3 prosent.

– Det er fortsatt på den optimistiske siden, tror Aamdal.

Tar du utgangspunkt i anslagene fra Norges Bank, SSB og DNB er den gjennomsnittlige vekstforventningen for 2020 på 1,9 prosent (år til år).

Viktige begreper i statsbudsjettet

Oljekorrigert budsjettunderskudd: Forskjellen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter, uten oljen.

Strukturelt, oljekorrigert underskudd – Her tar man også høyde for at statsbudsjettet kan være påvirket av om Norge er i lav- eller høykonjunktur, eller av særskilte regnskapsforhold. Dette målet viser hvor mye oljepenger vi faktisk bruker, uten at bildet forstyrres av at skatteinntektene er midlertidig lavere og utgiftene til f.eks. arbeidsledighetstrygd større fordi Norge er i lavkonjunktur.I en høykonjunktur vil skatteinntektene øke igjen, og underskuddet bli lavere.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan derfor brukes til å se utviklingen i statsfinansene og oljeavhengigheten over tid.

Budsjettimpuls- Viser om budsjettet bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien. Budsjettimpulsen beregnes ved at man følger endringen i overføringene fra oljefondet fra år til år, sett i forhold til utviklingen i økonomien som helhet (endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge)

Handlingsregelen– Regel for hvor mye oljepenger som kan brukes over statsbudsjettet. Innført i 2001, hensikten er å sørge for at oljeinntektene skal brukes slik at de kommer også fremtidige generasjoner til gode.

Handlingsregelen bygger på en antakelse om at oljefondet har en realavkastning på 3,0 prosent i året (revidert fra 4,0 til 3,0 prosent i 2017) og at man ikke skal bruke mer enn dette i snitt over tid. Handlingsregelen åpner for at man i perioder med svak økonomisk utvikling kan bruke mer enn 3,0 prosent, mot at man bruker mindre i gode tider. Tanken er at dersom man i snitt ikke bruker mer enn fondets avkastning ikke vil tære på selve fondet.

Gul bok: Her presenteres selve budsjettet, altså hvordan regjeringen vil prioritere pengene, og hvordan økte utgifter ett sted skal dekkes inn et annet.

Nasjonalbudsjettet: Legges fram sammen med statsbudsjettet, og her redegjør regjeringens for situasjonen i norsk økonomi, og hvordan de ser for seg utviklingen i norsk økonomi de neste årene.

Revidert statsbudsjett: Legges fram våren i det året budsjettet gjelder for, senest 15. mai. Dette er en oppdatering av nasjonalbudsjettet, og av eventuelle endringer i statsbudsjettet som følge av endringer i de økonomiske forutsetningene siden statsbudsjettet ble vedtatt noen måneder før.

Kilde: Finansdepartementet og regjeringen.no