- Du trenger ikke være Einstein for å få det til

-Interessen min ble vekket da jeg sjekket renten på sparekontoen min og så at den var på kun 0,8 prosent. Oj, da må det være mer å hente andre steder, tenkte jeg da, sier Stine Thomle Karlsen (21).

Det har hun rett i, forteller Anette Hjertø, porteføljeforvalter i DNB.

-Du får renter på penger du lar stå i banken, men når prisstigningen er høyere enn rentenivået taper du hvert eneste år. Da risikerer du å sitte igjen med langt mindre enn du kan få ved å spare på andre måter, sier Hjertø.

Vil du spare i aksjefond eller aksjer? Da er aksjesparekonto noe for deg.

Må ikke ta høy risiko

Det finnes mange alternativer til banksparing. Muligheten for høy avkastning øker jo mer risiko du tar, men det finnes måter å dempe risikoen på.

-Sparing i aksjefond gir over tid bedre avkastning på sparepengene enn om de blir stående på en bankkonto, og samtidig spres risikoen på flere aksjer når du sparer i fond. Med månedlig spareavtale vil også effektene av opp- og nedturer i markedet jevne seg ut over tid, sier Hjertø.

Det finnes også en rekke andre alternativer for den som ikke ønsker å spare med høy risiko.

I den ene enden finner man investeringer i enkeltaksjer. Det kan gi en høy avkastning, men dette er også en spareform med høy risiko. Risikoen dempes litt når du sprer risikoen over flere aksjer i et aksjefond, og enda litt roligere nerver kan du få dersom du heller setter pengene i for eksempel et rentefond. Da får du litt høyere renter enn på bankinnskudd, men risikoen er fortsatt lav.

– Har du lang horisont på sparingen din, bør hoveddelen av sparingen skje i aksjer eller aksjefond. Historisk har dette gitt den høyeste avkastningen, sier Hjertø.

Opp- og nedturer

Lavold, Johansen og Karlsen ble kjent gjennom Børsgruppen Aktie ved Handelshøyskolen BI for et år siden, og er ganske ferske som hobbyinvestorer. Likevel har de allerede opplevd både suksess og fiasko med sine aksjeinvesteringer.

– Det morsomste med å spare i aksjer er selvfølgelig gevinsten, jeg kan jo ikke legge skjul på det. Men det er også veldig spennende å gjøre skikkelig research og så treffe med investeringene. Når det går min vei, da er det sånn – yes, dette kan jeg, smiler Thomle Karlsen.

Bomkjøpene skrives på «kontoen for viktig læring».

-Det er en del feiltrinn man gjør som ny, blant annet å la seg rive med og kjøpe aksjene «alle snakker om», sier Thomle Karlsen.

Victoria Lavold (20) har også opplevd å gjøre gode aksjekjøp, og det motsatte. Hennes råd er å ikke investere mer enn du har råd til å tape.

-Jeg tror nok mange er litt redde for å ta risiko, og derfor tenker at det er tryggere å gjemme bort pengene sine i banken. Men det trenger det jo ikke å være, sier Lavold.

Alle de tre jentene investerer i fond, i tillegg til i enkeltaksjer.

-Dere som har sett pengene vokse både i aksjer og fond, syns dere det er rart at folk velger å la pengene stå på bankkonto?

-Ja, veldig! sier de i kor.

-Jeg syns i hvert fall at de er rart at de velger bort fond. Det er å si nei takk til muligheten til å tjene mer på sparepengene, uten at du trenger å risikere så mye, sier Helen Vad Johansen (23).

Hun har hjulpet flere av venninnene sine over fra bankkonto til fond.

– Flere av mine venninner hadde penger på sparekonto til kjempelav rente, men våget ikke å sette penger i fond fordi de tenkte at det er så vanskelig. Etter at jeg satte opp konto for dem og viste dem hvordan de kjøper og selger aksjer og velger fond, har de ordnet alt helt selv, sier Johansen.

Thomle Karlsen tror mange tenker som Johansens venninner.

– De har dette bildet av at det er en veldig smart, eldre mann i dress som holder på med aksjer og fond. Slik er det jo ikke, skyter hun inn.

-Nei, særlig fond er for alle. Du trenger ikke være Einstein for å få det til, sier Johansen.

Bør spare mer i globale fond

Hele ni av ti nordmenn sier at de sparer, ifølge undersøkelse gjennomført av Respons for DNB. De fleste velger imidlertid andre alternativer enn aksjefond (se faktaboks).

Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) er det nå 1,5 millioner nordmenn som sparer i aksjefond, noe som tilsvarer 36 prosent av befolkningen.

Jorge Jensen, Forbrukerrådets fagdirektør for finans, mener flere burde spare i fond.

-Til langsiktig sparing anbefaler vi globale indeksfond, og vi mener at norske husholdninger bør ha en større del av sin sparing i globale indeksfond, sier Jensen.

Forbrukerrådets analyse av 20 år med fondsdata viser at de globale indeksfondene har gitt bedre avkastning enn de aktivt forvaltede globale fondene, etter at gebyrene er trukket fra.

– Dersom du sparer i et globalt indeksfond har du kontroll på flere forhold som har vist seg å påvirke hvor lønnsom investeringen blir, sier fagdirektøren.

– Du sprer investeringene, og dermed også risikoen, over flere regioner. Fordelen er at dersom den økonomiske utviklingen er dårlig i en del av verden, så har det ikke så stor innvirkning på dine penger, sammenlignet med å plassere alt i et geografisk begrenset fond. Opp og nedturene jevner hverandre ut, forklarer Jensen.

Forbrukerrådet mener også forbrukere skal være opptatt av hva man betaler for å sette pengene i et fond.

– Det er viktig at ikke forvaltningskostnadene spiser opp gevinsten. Derfor anbefaler vi indeksfond heller enn aktivt forvaltede fond, sier Jensen.

Les også: Et lite bevisst forhold til sparing kan koste deg det du ønsker deg senere i livet

Vil du også spare i aksjer og fond? Med en aksjesparekonto kan du kjøpe og selge aksjer og fond uten å måtte skatte av gevinsten. Skatte gjør du først når du tar ut mer enn beløpet du satte inn. Opprett aksjesparekonto kostnadsfritt her.

Og nei, du trenger ikke se ut som Gordon Gekko og daytrade aktivt for at aksjesparekonto skal passe for deg 🙂

Få svar på alt du lurer på her: Alt du ikke tør spørre om aksjesparekonto

Merk!  Sparing i fond og aksjer innebærer risiko for tap. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan i perioder bli negativ som følge av kurstap.