En stor gruppe med arbeidstagere har forsvunnet ut

Fredagens arbeidsmarkedsrapport, en av de viktigste makroøkonomiske indikatorene fra USA, fortalte en historie som finansmarkedene allerede visste godt – nemlig at arbeidsmarkedet i USA er stramt. Ledighetsraten falt med hele 0.3 prosentpoeng til 3.9 prosent – nærmere nivået før pandemien. Likevel ble økningen i sysselsettingen utenom jordbruket kun 199 tusen, godt under forventningene på 447 tusen. Det totale antallet sysselsatte er fremdeles hele 3.9 millioner lavere enn før pandemien, og takten i innhentingen har dabbet av de siste månedene.
 
At arbeidsledigheten faller til så lave nivåer, samtidig som antallet sysselsatte fremdeles er vesentlig lavere enn før pandemien, henger sammen med at en stor gruppe med arbeidstakere har forsvunnet ut og pensjonert seg tidlig. Atlanta Fed viser at pensjoneringen har hatt stor betydning, og at det ikke skyldes demografien, men heller atferdsendringer etter pandemiens inntog. Kanskje var det et godt alternativ, da krisen først rammet? Kanskje skyldes det at verdiene i bolig, aksjer, alternative aktiva, har steget betydelig, noe som gir en stor positiv formue effekt. Uansett kan jeg vanskelig se for meg at alle disse «tidligpensjonistene» vil snu og gjeninntre i det amerikanske arbeidsmarkedet, med den konsekvensen at lønnspresset i USA nok kan holde seg høyere fremover. Dermed er det duket for at Fed skal kunne fremskynde sin første renteheving. Les Knut sin kommentar her.
 
Markedsreaksjonene fredag var dermed en fortsettelse av ukens bevegelser, de lange rentene i USA steg noen ytterligere basispunkter, og aksjemarkedet skrelte av seg mer av oppgangen. Kronen som er sensitiv til risikoviljen svekket seg litt, men langt fra like mye – og EURNOK har faktisk falt litt til 10.027 i morges. Det kan ses i sammenheng med en markant oppgang i oljeprisen, med Brent M1 som nærmet seg 82 dollar fatet på bekymringer omkring bortfall i produksjonen i Libya og Kasakhstan. Oljeprisen viser dermed lite bekymring enn så lenge for Omikron-varianten, som f.eks. nå har spredt i Kinas storby Tianjin, der strenge tiltak rykker inn for å slå ned på smitten.
 
Inflasjonen stiger i Europa, men langt fra «amerikanske tilstander». Mens høye priser på energi og akselererende prisoppgang på matvarer trakk opp totalinflasjonen mer enn forventet til hele 5 prosent, så var kjerneinflasjonen hakket lavere enn ventet i desember. Riktignok er 2.5 prosent høyere enn ECB sitt mål for prisveksten, men en del av dette skyldes nokså enkle base-effekter, f.eks. ettersom Tyskland kuttet momsen midlertidig i annet halvår 2020. Når disse forstyrrelsene forsvinner ut over årsskiftet, vil kjerneinflasjonen legge seg på et lavere nivå. Samtidig indikerer forventingsundersøkelsene (ESI-indeksen) at inflasjonsforventningene tar seg opp i Europa, mens sentimentet omkring økonomisk aktivitet forverrer seg med de siste utbruddene av covid-19.
 
Tysk industriproduksjon tyder på at proppen i verdikjedene er blitt bitte litt mindre. Med den siste tids gradvise bedringer i underindikatorer på leveransetider i PMI både i USA og Europa, er det naturlig også å forvente at produksjonen tar seg litt opp. Men statistikken for tysk industriproduksjon i november skuffet da den falt med 0.2 prosent MOM (forventet oppgang på 1 prosent). En forklaring kan være at energiintensiv industri, har måttet rasjonere når gass- og kraftprisene skyter i været, noe som flere mikroobservasjoner støtter. Samtidig er proppen i bilproduksjonen kanskje blitt bitte litt mindre, da produksjonen tok seg opp tredje måned på rad, men hører også med at bilproduksjonen fremdeles er 23 prosent lavere enn fjoråret. Så om proppen er mindre, så er den langt fra borte.
 
Denne uken rettes oppmerksomheten mot inflasjonsstatistikken fra USA. På onsdag forventes den amerikanske inflasjonen å akselerere, der kjerneinflasjonen utenom energi og matvarer, forventes å ha økt med 0.5 prosent fra måneden før, og hele 5.4 prosent høyere enn året før. På onsdag kveld blir også Fed sin «Beige Book» publisert, noe som gir en bred og god indikator på økonomien. Om litt kommer anslagene for norsk inflasjon. Høye strømpriser vil nok trekke opp totalinflasjonen, mens vi forventer at kjerneinflasjonen vil vise en prisoppgang på 1.4 prosent sammenlignet med fjoråret. Med en oppjustert strømpakke, der staten kompenserer for 80 prosent (tidligere 55 prosent) av strømprisene når den overstiger 70 øre per kilowattime for en måned, blir nok innhogget på husholdningenes kjøpekraft enda litt mindre.