Statsbudsjettet 2022

Godt under treprosent-regelen

Statsbudsjettet for 2022 viser en sterk innstramning av finanspolitikken, etter to svært ekspansive år.

Innstrammingen i 2022 er hovedsakelig en refleksjon av slutten på ekstraordinære og midlertidige Covid-19-relaterte stimuli-tiltak, sier Kyrre Aamdal. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 12. okt 2021
Artikkelen er flere år gammel

Det sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB.

- Fra 2020 til 2022 har budsjettene en ekspansiv effekt. Innstramningen i 2022 er hovedsakelig en følge av slutten på ekstraordinære og midlertidige covid-19-relaterte stimuli-tiltak, ifølge Finansdepartementet, sier Aamdal.

Den totale oljepengebruken vil sannsynligvis ikke bli endret så mye av en ny regjering
Kyrre Aamdal

Budsjettet er også litt strammere enn Norges Bank antok i sin pengepolitiske rapport fra september. Videre anslår Finansdepartementet fastlands BNP-vekst for 2022 til 3,8 prosent, langt under Norges Banks prognose på 4,5 prosent.

- Vi venter en vekst på 3,5 prosent for 2022. Budsjettet vil bli vesentlig endret av den påtroppende regjeringen, men de økonomiske prognosene vil trolig ikke bli endret. Den totale oljepengebruken (det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet) vil sannsynligvis ikke bli endret så mye av en ny regjering, sier han.

Det strukturelle underskuddet på budsjettet utenom oljeinntekter anslås å falle med 84 milliarder kroner fra 2021 til 322,4 milliarder kroner i 2022. Dette anslås å være 2,6 prosent av kapitalen i pensjonsfondet. Budsjettimpulsen er beregnet til -2,6 prosent som viser en tydelig innstramming fra de ekspansive "koronabudsjettene". Samlet sett har budsjettene for 2020, 2021 og 2022 bidratt til å øke aktiviteten i norsk økonomi. 

Større usikkerhet enn vanlig

Aamdal forteller at for neste år er økonomien forventet å være i et mer normalt gjenge.

Finansdepartementet anslår vekst i fastlands-BNP til 3,9 prosent i år og 3,8 prosent neste år. Sysselsettingsveksten anslås til 0,8 prosent i år og 1,4 prosent neste år. Den registrerte ledigheten forventes å falle til 2,4 prosent neste år fra 3,2 prosent.

Tjenesteytende sektor har vært rammet hardt under pandemien
Kyrre Aamdal

- Arbeidsledigheten er allerede vesentlig lavere og mye er i ferd med å stabilisere seg. Mye er gjeninnhentet etter pandemien. Tjenesteytende sektor har vært rammet hardt under pandemien, men har i sommer hentet seg betydelig inn. Det gjelder særlig hotell- og restaurant-bransjen. Nedstengingene under pandemien førte til et klart fall i husholdningenes tjenestekonsum. Det ble delvis oppveid av en økning i vareforbruket. Nå er vareforbruket litt på vei ned, og tjenestekonsumet på vei opp.

Inflasjon og økte strømregninger

Seniorøkonomen tror at kjerneinflasjonen kommer til å holde seg lav. Det gjelder imidlertid ikke alle priser.

- Vi ser at totalinflasjonen har blitt veldig høy. Inflasjonen har steget med 4,1 prosent fra september i fjor til september i år, og det skyldes primært en oppgang i strømprisene. 

Det vil bli en diskusjon om en del husholdninger vil få problemer med høye strømregninger
Kyrre Aamdal

- Det vil bli en diskusjon om en del husholdninger vil få problemer med høye strømregninger, samtidig som rentene begynner å øke. Regjeringen har ikke mange grep for hva de kan gjøre med dette, men de har foreslått å sette ned elavgiften med 1,5 øre. Det slår likevel ikke så mye ut på husholdningsbudsjettet. For en husstand med et forbruk på 20.000 kWh vil det utgjøre 375 kroner per år.

Budsjettprosessen

Budsjettet som legges frem nå er Solbergregjeringens, men den vil som kjent gå av denne uken.

- Snart kommer en ny regjering. De vil legge frem en tilleggsproposisjon, det vil si et nytt budsjettforslag med endringer i en rekke av postene. Dette legges antagelig frem i første halvdel av november, sier seniorøkonomen.

Dersom en ny regjering skal gjøre større grep i skattepolitikken er det tradisjon for at det gjøres etter større utredninger
Kyrre Aamdal

Aamdal tror ikke det kommer til å bli store endringer i samlet bruk av penger i statsbudsjettet med en ny regjering, men forklarer at det kan bli en del endringer i hva som vil utgjøre sammensetningen av inntekter og utgifter.

- Dersom en ny regjering skal gjøre større grep i skattepolitikken er det tradisjon for at det gjøres etter større utredninger, og det er det ikke grunn til å tro at kommer med i forslaget som legges fram i november. Derimot vil det sikkert komme endringer i satser og innslagspunkter.

Viktige begreper i statsbudsjettet

Oljekorrigert budsjettunderskudd: Forskjellen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter, uten oljen.

Strukturelt, oljekorrigert underskudd – Her tar man også høyde for at statsbudsjettet kan være påvirket av om Norge er i lav- eller høykonjunktur, eller av særskilte regnskapsforhold. Dette målet viser hvor mye oljepenger vi faktisk bruker, uten at bildet forstyrres av at skatteinntektene er midlertidig lavere og utgiftene til f.eks. arbeidsledighetstrygd større fordi Norge er i lavkonjunktur. I en høykonjunktur vil skatteinntektene øke igjen, og underskuddet bli lavere.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan derfor brukes til å se utviklingen i statsfinansene og oljeavhengigheten over tid.

Budsjettimpuls: Viser om budsjettet bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien. Budsjettimpulsen beregnes ved at man følger endringen i overføringene fra oljefondet fra år til år, sett i forhold til utviklingen i økonomien som helhet (endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge)

Handlingsregelen: Regel for hvor mye oljepenger som kan brukes over statsbudsjettet. Innført i 2001, hensikten er å sørge for at oljeinntektene skal brukes slik at de kommer også fremtidige generasjoner til gode.

Handlingsregelen bygger på en antakelse om at oljefondet har en realavkastning på 3,0 prosent i året (revidert fra 4,0 til 3,0 prosent i 2017) og at man ikke skal bruke mer enn dette i snitt over tid. Handlingsregelen åpner for at man i perioder med svak økonomisk utvikling kan bruke mer enn 3,0 prosent, mot at man bruker mindre i gode tider. Tanken er at dersom man i snitt ikke bruker mer enn fondets avkastning ikke vil tære på selve fondet.

Gul bok: Her presenteres selve budsjettet, altså hvordan regjeringen vil prioritere pengene, og hvordan økte utgifter ett sted skal dekkes inn et annet.

Nasjonalbudsjettet: Legges fram sammen med statsbudsjettet, og her redegjør regjeringens for situasjonen i norsk økonomi, og hvordan de ser for seg utviklingen i norsk økonomi de neste årene.

Revidert statsbudsjett: Legges fram våren i det året budsjettet gjelder for, senest 15. mai. Dette er en oppdatering av nasjonalbudsjettet, og av eventuelle endringer i statsbudsjettet som følge av endringer i de økonomiske forutsetningene siden statsbudsjettet ble vedtatt noen måneder før.

Kilder: Finansdepartementet og regjeringen.no