Fattig i Norge:

Den vanskeligste utfordringen er å la barna delta i fritidsaktiviteter

– Norske skoler er ikke gratis, og det bidrar til økt utenforskap. Det mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

ALT ER DYRT HVIS DU ER FATTIG: I podkasten «Utafor» forteller alenemoren Annika hvordan det er å være fattig i dagens Norge. En av de vanskeligste økonomiske utfordringene hennes er å la barna delta på fritidsaktiviteter Foto: Rune Johansen
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 12. nov. 2019

Det mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Selv lot hun sønnen stå gråtende igjen da resten av klassen dro på slalåmkurs som kostet 2.500 kroner.

Det forteller hun til programleder Synva Hjørnevik i podkasten «Utafor» i episoden «Å leve for en tusenlapp i uka», hvor hun var gjest sammen med alenemoren Annika i Bergen. Sandmæl er godt kjent med tabubelagte temaer fra podkasten Pengetabu som du kan høre her.

Forespørsler fra skolen om å la barna delta på foreldrebetalte aktiviteter, sier Silje konsekvent nei takk til.

– SKOLEN SKAL VÆRE GRATIS! Det er den ikke når den legger opp til at barna skal delta på dyre, foreldrebetalte aktiviteter i skoletiden, mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Foto: Pernille Borchgrevink

– Det er ikke fordi jeg ikke har råd, men det er av prinsipp. Jeg mener at skolen skal være gratis. Det er den ikke når den legger opp til at barna skal delta på dyre foreldrebetalte aktiviteter i skoletiden. Det er alltid noen som ikke har råd til å la ungene delta, men som sier ja likevel, erfarer hun.

Sandmæl vet hvordan det er å vokse opp i en familie med dårlig råd. Når moren og faren hennes skilte seg flyttet hun og moren til en 18 kvadratmeter stor leilighet i en periode, før de flyttet til drabantbyen Romsås i Oslo. Det var mye kjærlighet, men lite penger. Kjøleskap hadde de ikke. Moren skjulte pengemangelen godt ved å prioritere det mest nødvendige: husleie, mat og strøm.

Det samme gjør alenemoren Annika i Bergen. I den samme podkasten forteller hun hvordan det er å være fattig i dagens Norge.

Langtidssykmeldt

Annika er skilt og har to barn. Skilsmisseperioden var tøff å komme seg gjennom, men økonomisk gikk det greit. Hun er muskelterapeut og drev for seg selv. Helt til en traumatisk opplevelse satte henne ut av spill.

«Jeg lider nå av posttraumatisk stress. Det gjør at jeg ikke klarer å jobbe», forteller hun i podkasten.

Annika er langtidssykemeldt og den lille familien må klare seg på 1.000 kroner i uken. Mer er det ikke igjen etter at alle regningene er betalt.

«Jeg må hele tiden søke NAV om penger, og jeg vet aldri hvor lang tid det tar».

Prioriterer næringsrik mat til barna

I podkasten forteller alenemoren at hun prioriterer barna sine så langt det lar seg gjøre.

Som muskelterapeut vet jeg at maten de spiser nå vil ha effekt på helsen og resten av livet deres
Annika

«Jeg prøver alltid å ha næringsrik mat i kjøleskapet. Det er ikke alltid like lett, men som muskelterapeut vet jeg at maten de spiser nå vil ha effekt på helsen og resten av livet deres.»

Den største utfordringen er å la barna delta i fritidsaktiviteter.

«Da trenger de ofte utstyr, og det er avgifter som må betales. I tillegg skal de til og fra. Det hender at jeg ikke engang har råd til transport fram og tilbake. Det beste er å ha fritidsaktiviteter som de kan gå til og som ikke krever noe ekstra, aktiviteter der prestasjon ikke avhenger av hva jeg kan bidra med av utstyr. Slalåm er helt utelukket.»

Bursdager er også en utfordring, kommer det frem i podkasten «Å leve for en tusenlapp i uka».

Jeg får det jo alltid til. Ofte ved å kutte ned på maten til meg selv og heller spise restene etter jentene

«De kommer ofte tett. Skjer det samtidig som strømregningen må betales, så er det rett og slett ikke nok penger. Men jeg får det jo alltid til. Ofte ved å kutte ned på maten til meg selv og heller spise restene etter jentene. Det er ikke noe kult».

Silje: – Alle barn har rett til en delta på én fritidsaktivitet

Silje Sandmæl minner om at alle barn i Norge nå skal ha rett til å delta på en aktivitet og at dette er kommunenes ansvar.

– Men det fungerer ikke. Mange kommuner gir ikke dette tilbudet. Dessverre! For det er jo hårreisende at barn i Norge skal bli ekskludert fra fellesskapet på grunn av økonomi.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår imidlertid Regjeringen å innvilge 60 millioner kroner til at noen kommuner skal få teste ut fritidskort.

Bursdager skal ikke føre til økonomisk bekymring

Sandmæl er også opptatt av at foreldre må legge opp til at bursdager ikke blir en økonomisk bekymring.

– Jeg har alltid skrevet i invitasjonen at guttene ønsker seg brukte gaver, gaver til maks 50 kroner og at det også er helt greit å komme uten gave.

Hun oppfordrer også foreldre til ikke å legge listen for bursdagsselskaper for høyt.

– Bursdager hjemme eller i skogen er helt fint. For ungene er det minst like stas som å reise på Hoppeland eller lignende. Det er mye morsomt å finne på som ikke koster så mye, minner hun om.