Dette betyr 2024 for lommeboka

– Det ligger an til fortsatt høye levekostnader langt inn i 2024, men forhåpentligvis blir det litt bedre mot slutten av året.

SPENNENDE ÅR: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl håper at Norges Bank får prisveksten under kontroll. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 03. jan 2024
Artikkelen er flere år gammel

Det sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, som mener at nordmenn kan få litt mer å rutte med utover i 2024 enn i 2023 da dyrere mat, strøm, bensin og boliglån gjorde mange nordmenns lommebok mer slunken.

– Norges Bank har fortsatt å bruke rentevåpenet gjennom 2023 for å få ned den vedvarende høye prisveksten, og på tampen av året kunne det se ut som om prisveksten var på vei til å avta. Men en stadig svak krone bidro til at Norges Bank i desember hevet styringsrenten enda en gang, oppsummerer Sandmæl.

Mat og strøm

Matvarer var langt inn i 2023 den sterkeste bidragsyteren til den samlede prisveksten i Norge, mens det i november var strømprisen som dro mest opp, ifølge SSB. 

– Det er stor usikkerhet om hvordan matvareprisene vil utvikle seg fremover, men vi må nok regne med fortsatt høye matvarepriser i 2024. Makroøkonomene forventer imidlertid en reallønnsoppgang, det vil si at lønningene kan komme til å stige mer enn prisene.

– Når det gjelder strømprisene så forventes det at de kan bli liggende på et høyt nivå fremover også, men forhåpentlig vis ikke like høyt som i fjor. For å bidra til forutsigbarhet har regjeringen forlenget flere av de midlertidige strømstøtteordningene, sier Sandmæl.

Strømstøtten for husholdningene

– Nå på den kaldeste og mørkeste tiden av året bruker vi mer strøm, og da øker gjerne strømprisene mange steder. Heldigvis for mange blir strømstøtten videreført også for husholdningene. 

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 foreslått å prisjustere terskelverdien fra 70 til 73 øre/kWh eksklusive merverdiavgift fra 1. januar 2024. Når prisen i enkelttimer går over 73 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået.

Drivstoff

Prisene på drivstoff er fortsatt høye, og nå er diesel ofte dyrere enn bensin.

NAF skriver at økt etterspørsel etter diesel i Europa gjør at det ikke er utsikter til at prispresset vil dempes i Norge, ifølge analytikere.

Boliglånsrenten 

Rentenivået i Norge er nå på et mye høyere nivå enn før pandemien – og langt over det Norges Bank anslo for bare et år siden. Ved utgangen av 2023 var prisveksten fortsatt for høy og den norske kronen fremdeles svak mot euro og dollar.

– Sistnevnte resulterte i at Norges Bank til manges overraskelse i desember hevet styringsrenten for 14. gang på rad, til 4,5 prosent. Det betyr at styringsrenten bare i løpet av det siste året er hevet med 1,75 prosentpoeng. Og boliglånsrentene er hevet cirka tilsvarende.

Hevingen i desember førte til at den norske kronen umiddelbart styrket seg mot euro og dollar.

– Det var nok en av Norges Banks hensikter, for sentralbanksjefen viste til at en fortsatt svak krone ville gjøre det vanskelig å få prisveksten tilstrekkelig ned. 

Dessverre har kronen svekket seg litt igjen siden da.

Vendepunkt i 2024?

Flere makroøkonomer har imidlertid anslått at styringsrenten kan bli satt litt ned mot slutten av 2024 forutsatt at Norges Bank får kontroll på prisveksten.

DYRERE LEVEKOSTNADER: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl oppfordrer alle til å få oversikt over privatøkonomien sin og til å ta høyde for det uforutsette. Foto: Stig B. Fiksdal

Regneeksempel:

Sandmæl gir her en enkel forklaring på hvordan renteøkningene i 2023 har slått ut på privatøkonomien:

– For hver gang boliglånsrenten blir satt opp 0,25 prosentpoeng, vil årlige rentekostnader øke med 2.500 kroner per million du har i lån.

Det betyr: På et boliglån på 4 millioner kroner, hvor lånerenten har steget like mye som styringsrenten det siste året, altså med 1,75 prosentpoeng, har lånekostnadene i samme tidsrom steget med rundt 70.000 kroner.

Boligmarkedet

Boligprisene hadde en svak utvikling i november, og ekspertene venter det samme for årets siste måned. Samtidig er antallet usolgte boliger høyere enn på mange år.

– Dette, og økt etterspørsel etter avdragsfrihet, viser at de høye rentene har begynt å bite på folk. Nå er mange spent på hvordan boligmarkedet vil utvikle seg i januar og de neste par månedene.

Ifølge sjef for Eiendom Norge, Henning Lauritsen, er januar vanligvis måneden med størst prisvekst i løpet av et år.

– Flere eksperter anslår imidlertid at boligprisene vil stige igjen først i siste halvår av 2024.

Andre endringene i statsbudsjettet for 2024:

Skatt 

Personer med inntekter opptil 800.000 kroner vil neste år få skattelette på mellom 200 og 600 kroner i året.

De som tjener over 1.350.000 vil måtte betale litt mer siden innslagspunktet for den høyeste trinnskatten (trinn 5) reduseres fra 1.573.500 til 1.350.000 kroner. Det medfører at de på inntekt over dette må betale 1 prosentpoeng mer skatt.

Skattefradrag

Maksimalt minstefradrag holdes uendret på 104.450 kroner, mens personfradraget økes fra 79.600 kroner til 88.250 kroner. I tillegg prisjusteres reisefradraget, slik at kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, og nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.

Endret formuesberegning

Skattelistene for 2023 vil bli offentliggjort i desember 2024.

– De viser netto inntekt og netto formue, altså det du må betale skatt av.

Fra 2024 reduseres innslagspunktet for den høyeste trinnskatten (trinn 5) som nevnt ovenfor til 1.350.000 kroner.

Formuesskatten og utbytteskatt er som før, men når formuesberegningen for 2023 gjøres, vil 80 prosent av aksjebeholdningen bli tatt med (endret fra 75 prosent for 2022), og det må betales 1,00 prosent skatt (endret fra 0,95 prosent for 2022) på beløp opptil 20 millioner kroner.

På formue over 20 millioner kroner skal det i beregningen for 2023 fortsatt betales 1,1 prosent skatt, som for 2022. Det vil imidlertid ikke lenger blir gitt skatterabatt for sekundærbolig siden 100 prosent av verdien da vil bli tatt med (endret fra 95 prosent for 2022).

Billigere barnehage

Småbarnsfamiliene kan glede seg over at barnehageprisene reduseres med 1.000 kroner per måned. For en familie med to barnehagebarn betyr det en besparelse på 18.700 kroner i året med 11 måneders barnehageår og 30 prosent søskenmoderasjon for barn to. 

Økt barnetrygd for barn over 6 år

Barnetrygden for barn over 6 år skal økes med 2400 kroner årlig med virkning fra nyttår. Barnetrygden for disse barna ble også økt fra 1. juli 2023, men til tross for dette vil den også i 2024 være mindre enn for de minste barna.

Endringen innebærer at det fra januar 2024 vil bli utbetalt 1.766 kroner i måneden i barnetrygd for hvert barn under 6 år og 1.510 kroner i måneden for hvert barn over 6 år.

Gratis SFO for noen

Det vil bli innført gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn.

Alle vil få like mye foreldrepenger 

Støtteperioden for foreldrepenger skal forlenges, slik at foreldre som velger 80 prosent foreldrepenger i 59 uker får like mye støtte som foreldre som velger 100 prosent i 49 uker.

Kontantstøtten kuttes

Kontantstøtten videreføres for de første sju månedene av støtteperioden og avvikle kontantstøtten for de fire siste månedene. Kontantstøtteperioden blir da kortet ned, sammenlignet med dagens ordning. Med denne endringen kan familier med barn i alderen fra 13 til og med 19 måneder, som ikke benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd, få kontantstøtte. Barn i alderen fra 20 til og med 23 måneder mister støtten.

Minstesatsene på trygd økes

Satsene økes fra 1. juli med opptil 6.000 kroner for uføretrygdede, med 5.000 kroner for personer på arbeidsavklaringspenger og med 5.000 kroner for ytere av kvalifiseringsprogrammet. 

Regjeringen vil samtidig å redusere satsen for trygdeavgift på lønn og trygd til 7,8 prosent og på næringsinntekt til 11,0 prosent.

Det blir dyrere å dra til legen

Egenandelene økes med 4,35 prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, og pasientreiser.

Økt studiestøtte

Det har vært mye snakk om at studentene får for lite, og nå skjer det noe. Fra august 2024 vil den månedlige studiestøtten øke med 10 prosent, som vil utgjøre 1.250 kroner per måned.

Borteboerstipendet økes også

Borteboerstipendet øker med 829 kroner i måneden, fra 5.848 kroner i måneden i undervisningsåret 2023–24 til 6 677 kroner i undervisningsåret 2024/25

Husk å justere skattekortet 

Sandmæl anbefaler til slutt at du sjekker skattekortet nøye – hvis du ikke har gjort det allerede – for å se om du skal endre skatten for 2024.

– Har du rett på reisefradrag eller er fagorganisert, legg inn det. Legg også inn andre endringer som har skjedd i 2023, slik at du ikke får deg noen skatteoverraskelser i det nye året.

Forbrukerøkonomen gir her er par eksempler på endringer som påvirker hvor mye skatt du skal betale. 

– Har du fått barn har du rett på foreldrefradrag. Har du tatt opp mer gjeld eller betaler mer i renter, får du større rentefradrag. 

Vær forberedt på det uventede

Sandmæl oppfordrer deg også til å ta høyde for at uventede ting kan skje også i 2024. Ingen kan med sikkerhet si om renten skal opp eller ned. 

– Prioriter derfor å spare opp en økonomisk buffer. Husk også at det som regel lønner seg å sitte stille i båten hvis du sparer i aksjer og aksjemarkedet går ned i en dyp bølgedal.