DNB-sjef om likelønn: Skuffet over at ikke flere i bransjen følger etter

Solveig Hellebust i DNB etterlyser en bransjenorm for å sikre likelønn for kvinner og menn.

VIL BETALE LIK LØNN: Konserndirektør for HR i DNB, Solveig Hellebust, forklarer hva banken gjør for å tette lønnsgap. FOTO: Stig B. Fiksdal
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 07. mar. 2018
Artikkelen er flere år gammel

– For likt arbeid og lik prestasjon, skal lønnen være lik.

Det sier konserndirektør for People & Operations i DNB, Solveig Hellebust, bestemt. Tirsdag gjorde hun seg klar til tariffkonferanse for næringen med Finans Norge.

Når det sentrale oppgjøret er avsluttet i april, skal hun møte fagforeningene i DNB.

Siden 2016 har en likelønnspott på 17 millioner kroner stått på agendaen når partene har møttes ved forhandlingsbordet. Det gjør det i år også.

– De siste årene har vi hatt en pott til likelønn i det lokale lønnsoppgjøret. Den brukes til å jevne ut forskjeller i lønnsutbetalingen til ansatte, som ikke kan forklares med noe annet enn kjønn. Vi skjevfordeler innenfor den rammen vi har for lokalt oppgjør, det legges ikke på noe mer. Vi har hatt god erfaring med dette, forklarer Hellebust.

– Så med andre ord betyr det at kvinnene vil få mer enn menn i det lokale oppgjøret?

– Ja, men de har historisk sett fått mindre. Det finnes også menn i DNB som har fått mer i lønn etter at vi innførte denne potten. Det skal være like vilkår for begge kjønn, understreker hun.

Les også: Lønnsforhandling: Tre årsaker til at du kan fortjene mer i lønn – og hvordan du går frem

Menn tjener fortsatt mest

Likelønnspottten er kun ett av tiltakene som er innført i DNB med hensikt å rette opp i historiske skjevheter som ikke kan forklares med annet enn kjønn (se faktaboks).

For til tross for at kvinners andel av menns lønn har krøpet sakte oppover de siste årene, er det fortsatt slik at kvinner tjener mindre enn menn, fastslo Statistisk sentralbyrå (SSB) denne uken.

En del av forklaringen er at flere kvinner jobber deltid og flere menn er ansatt i privat sektor. Lønnsgapet er størst blant dem med universitets- og høyskoleutdanning. I finansbransjen kan skjevheter i lønn i tillegg knyttes opp mot historiske skjevheter i kjønn på ledernivå, mener Hellebust.

Hun er skuffet over at ikke flere i bransjen har gjort som DNB, og opprettet en pott for å sikre likelønn.

I 2016 fikk 600 kvinnelige DNB-ansatte tillegg i lønnen, mens det i 2017 var 1100 kvinner som fikk nyte godt av ordningen.

– Vi registrerer at ikke mange følger etter oss. Vi hadde trodd at dette var noe flere ville gjøre da vi gikk foran, men det har ikke blitt noen bransjenorm, sier Hellebust.

Tiltak for likelønn og likestilt deltakelse

DNB har mange ulike tiltak for å fremme andelen kvinnelige ledere, og utjevne uønskede og utilsiktede lønnsforskjeller blant kvinner og menn.

I samarbeid med fagforeningene er det utarbeidet en handlingsplan for likelønn.

Noen av tiltakene kan oppsummeres slik:

  • Påse at begge kjønn er representert i etterfølgerplaner
  • Identifisere beste mannlige og kvinnelige søker til lederstillinger i DNB
  • Kjønnsbalanse som kriterium ved innplassering i omstillingsprosesser og i ansettelsesprosesser
  • Interne mentor- og nettverksordninger for kvinnelige talenter
  • Likelønnsføringer og kvalitetssikring i lønns- og bonusoppgjør
  • Avsette pott til likelønn i lokalt lønnsoppgjør
  • Gjennomføre lønnsvurdering og -endring etter avsluttet fødselspermisjon

Tiltakene evalueres med tillitsvalgte og rapporteres til styret og i årsrapporten.

– En lang vei å gå

Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen i DNB, sier på generelt grunnlag at Finansforbundet er glad for det som gjøres for å sikre likelønn og likestilling i arbeidslivet.

Men:

– Vi har en lang vei å gå. Dette gjelder både innenfor avlønning, rekruttering, utviklingsmuligheter og tilpasninger til et likestilt arbeidsliv, mener hun.

Hver eneste uke arbeider DNBs tillitsvalgte i ansettelsesutvalget for å påse at menn og kvinner starter på samme nivå når det kommer til lønn.

Mathisen har sett at skjevheter i lønn oppstår allerede når kvinner rekrutteres inn i nye stillinger. Hun ser gjerne at likelønnspotten økes fra dagens nivå på rundt 17 millioner kroner.

– Vi er glade for likelønnspotten, men mener den burde økes betraktelig for å kompensere for forskjellene i avlønning, understreker hun.

Les også: Silje gikk fra å selge treningsvideoer på hybel til 26 ansatte og omsetning på 124 millioner

DNBs likelønnspott:
  • Ble innført i 2016, og videreført til 2017 og 2018.
  • Er på rundt 17 millioner kroner.
  • I 2016 fikk 600 kvinner tillegg fra likelønnspotten. I 2017 var antallet 1100. Dette utgjør omkring 16 prosent av det totale antallet kvinner som ble vurdert i 2016, og 30 prosent i 2017.
  • Kvinner som har fått likelønnstildeling per 1.7.2017 har gått opp rundt 17.000 kroner i gjennomsnitt fra rammen i 2016 og 15.500 kroner i 2017. Det er også kvinner som har gått betydelig opp i lønn som følge av likelønnstildelingen med opp mot 50.000 kroner.
  • Likelønnspotten er rimelig jevnt fordelt mellom de ulike enhetene i DNB.

 

ENGASJERT: Vigdis Mathisen er leder av Finansforbundet i DNB. FOTO: Stig B. FiksdalDNBs tillitsvalgte i Finansforbudet jobber hver eneste uke