Er du medlåntaker? Sjekk om det lønner seg at du får skattefradraget

Er du medlåntaker på boliglånet til en student? Da bør du sjekke om du eller studenten bør trekke fra renteutgiftene på skatten. Det kan lønne seg at du får fradraget hvis studenten har lav inntekt.

MANGE HJELPER BARNA: Syv av ti av DNBs unge boliglånskunder har fått hjelp av foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Pixabay
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 01. apr 2019
Artikkelen er flere år gammel

Som medlåntaker står du solidarisk ansvarlig for hele lånet sammen med låntaker, i dette tilfellet studenten.

– Når begge parter står ansvarlig for boliglånet kan de bli enige om hvordan gjeld og dermed gjeldsrentene skal fordeles i skattemeldingen, opplyser advokat Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

HUSK Å ENDRE I SKATTEMELDINGENE: – Fordeling av gjeldsrenter skjer ikke automatisk, så dette må medlåntaker og låntaker selv endre i skattemeldingene sine, gjør Per-Ole Hegdahl oppmerksom på. Foto: Skattebetalerforeningen

Partene må selv endre i skattemeldingene

Hegdahl presiserer at det kun gis fradrag for renteutgifter relatert til gjeld som du står ansvarlig for, og at gjeldsrentene kan trekkes fra bare én gang.

– Fordeling av gjeldsrenter skjer ikke automatisk, så dette må medlåntaker og låntaker selv endre i skattemeldingene sine, gjør han oppmerksom på.

DNB Nyheter har en bred dekning av skattemeldingen. Få informasjonen og tipsene du trenger rett i messenger her

Hvor mye må låntaker tjene for å få full effekt av rentefradraget?

Studenter – eller andre låntakere – får ikke nyttiggjort rentefradraget før vedkommende har inntekt som utløser nok skatt til at det får full effekt. Studenter og andre som tjener 55.000 eller mindre trenger ikke å betale skatt. De har rett på frikort. Hvis studenten har jobb ved siden av studiene skal vedkommende tjene ganske mye for å få full effekt av fradragsmuligheten.

Hvis inntekten er lav nok vil rentefradaget til dels bli «spist opp av» minstefradrag og personfradrag. For å finne ut hvordan dette slår ut anbefaler Hegdahl å benytte Skatteetatens beregningskalkulator.

– For å si det litt enkelt må studenten ha en årlig inntekt på nærmere kr 200.000 kroner for å nyttiggjøre seg et inntektsfradrag på for eksempel kr 50 000 i renteutgifter, forklarer Hegdahl. Han forutsetter da at studenten ikke har annen formue eller andre inntekter eller utgifter som påvirker beskatningen.

Skatteadvokaten legger til at eventuelle renteutgifter uansett vil være fradragsberettiget på låntakers/studentens hånd – uavhengig av vedkommendes inntekt.

– I den grad studenten ikke har inntekter å føre renteutgiftene mot vil disse kunne fremføres mot senere inntekter, men lave inntekter hos studenten kan resultere i at deler av rentefradragsmuligheten forsvinner, sier han.

Mange foreldre er medlåntakere og/eller kausjonister

Syv av ti av DNBs unge boliglånskunder har fått hjelp av foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet. Mange foreldre stiller som medlånaker, kausjonist eller begge deler. Her får du en kort forklaring på hva det innebærer:

Hvis låntaker ikke har nok egenkapital må banken i tillegg til å ta pant i boligen det lånes til, også trenge å ta pant i noen andres eiendom, for eksempel foreldres.

Hvis foreldre har kausjonert for manglende egenkapital på for eksempel 500.000 kroner for en sønn, og vedkommende ikke overholder gjeldsforpliktelsene sine, kan banken gjøre kausjonen gjeldende. Det vil si at foreldrene da må innfri de 500.000 kroner, for eksempel med oppsparte midler eller ved å ta opp eget privat lån. Har ikke foreldrene tilstrekkelig betalings- eller betjeningsevne på det aktuelle tidspunktet, kan banken kreve at foreldrenes bolig, som banken har tatt pant i, selges for å få innfridd kausjonsansvaret på 500.000 kroner.

Til forskjell fra kausjonister som har latt banken ta pant i boligen som sikkerhet for en avtalt del av lånet, er medlåntakere solidarisk ansvarlig for at hele lånet tilbakebetales. Det er de frem til låntaker søker om å få overta hele lånet på egne hender, eventuelt sammen med samboer eller ektefelle.

Banken vil normalt innvilge lånet hvis vedkommende, eventuelt sammen med samboer eller medlåntaker, kan klare utgiftene i SIFOs referansebudsjett i tillegg til å kunne betjene boliglån, studielån og eventuelt andre lån og renten skulle stige med 5 inntil prosentpoeng! Lånet kan heller ikke overstige 5 ganger låntakers inntekt, ref. boliglånsforskriften.