De er klare for å bruke julekalenderen som vil gjøre dem rikere

Julekalenderen som vil gjøre dem rikere, er en sparekalender. Den er gratis, for de lager den selv. Og på julekvelden sitter de igjen med 3 000 kroner.

KLARE FOR SPAREKALENDER: Kollegene i Equinor i Bergen har sett seg leie på at julen skal preges av kjøpefest og overflod. Karianne Horn-Berg (t.v.) og hennes kolleger. Foto: Tor Olav Rognsøy
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 22. nov. 2019

Det var småbarnsmoren Karianne Horn-Berg (36) på Fana i Bergen, som kom på ideen – og som delte den på DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæls Facebook-side. Det var slik DNB Nyheter ble kjent med konseptet.

– Jeg har lenge forsøkt å få barna mine til å forstå at fine kalendere og gaver ikke er det viktigste med julen. Altfor mange kjøper tulleting som barna egentlig ikke trenger, bare fordi alle skal ha gavekalender. Jeg mener det er bedre å spare disse pengene, eventuelt spare dem til å finne på noe kjekt sammen. Slik ble ideen til å lage sparekalender istedenfor julekalender født, forteller hun.

Ideen ble fort en realitet da hun luftet den for kollegene sine i Equinor i Bergen. Alle hadde sett seg leie på at julen skal preges av kjøpefest og overflod. Denne kalenderen er lite oppgjør mot det.

– For at kalenderen skal ha en effekt og virke begrensende på julens shopping-maraton, var vi enige om at vi må spare så pass at det svir litt. Hensikten er jo å kutte ned på forbruket og heller «putte» disse pengene i sparekalenderen, sier Karianne.

TOK INITIATIV: Karianne Horn-Berg (36) fra Fana i Bergen. Foto: Privat

Slik fungerer kalenderen

Sammen kom kollegene fram til at kalenderen skal fungere slik:

Du sparer et beløp hver dag fra og med 1. desember til og med 24. desember. Sparebeløpet er datoen med en null bak. 1. desember sparer de 10 kroner, 2. desember 20 kroner, 3. desember 30 kroner og så videre. Sparebeløpene blir altså større jo nærmere julaften du kommer.

– På julaften, når den aller største «luken» skal åpnes, må vi sette inn det aller største beløpet: 240 kroner. Dermed vil vi på julekvelden sitte igjen med hele 3.000 kroner, konstaterer hun.

For at sparingen ikke skal skli ut, vil de utpeke en kalenderansvarlig som skal sørge for å få inn pengene ved hjelp av «Vipps oppgjør». Denne personen samler opp alle innbetalingene underveis for så å fordele og tilbakeføre totalt sparebeløp til hver enkelt deltaker ved kalenderens slutt.

Kalenderen sendes nå rundt til kollegene på arbeidsplassen deres. Hun håper at flere vil bli med.

– I år er det disse som er målgruppen. Men jeg håper jo at også familier og vennegjenger vil tenne på ideen. Sparebeløpene kan til passes brukergruppen. Det går jo også an å sette et felles mål for hva pengene skal brukes til, sier hun.