Lesetid
5 min lesetid
Publisert
16. mar 2018
Artikkelen er flere år gammel
Så lenge du ikke har boliglån, vil dette tallet bety lite for deg
Økonomene i DNB Markets forklarer hvorfor.
Denne måneden fremla regjeringen en ny forskrift for pengepolitikken, og nedjusterte Norges inflasjonsmål fra 2,5 prosent til 2,0 prosent.
Hensikten er at det nye målet skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, samtidig som det motvirker oppbygging av finansielle ubalanser. Litt enklere forklart, kan vi si at lavere inflasjon er et tegn på at det går bedre i norsk økonomi.
Men hva vil det nye inflasjonsmålet egentlig bety for deg og din lommebok?
– Et nytt inflasjonsmål vil ikke bety noe for kjøpekraften for norske forbrukere. Det kan bety at lønnsveksten på sikt vil bli lavere, men samtidig vil også prisveksten bli lavere, og dermed blir det ikke noen endring i utsiktene for reallønnsutviklingen, som er det som virkelig betyr noe. Det endrer heller ikke måten vi vurderer utsiktene for arbeidsmarkedet på. Vi tror på videre nedgang i ledigheten i tiden som kommer, forklarer sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Les også: Én type boligkjøpere kan komme til å merke renteøkningene ekstra godt
Boliglån kan bli dyrere
Inflasjon:
- Er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at du får mindre varer enn før, for en bestemt pengesum.
- Måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, som i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks.
- Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær to prosent.
- Verdien av sparepengene dine faller mer, jo høyere inflasjonen er. Du får også mindre varer enn før for en bestemt pengesum.
- Når inflasjonen er høy, er den som regel variabel. Variabel inflasjon skaper usikkerhet om fremtidige inntekter og utgifter.
- Lav og stabil inflasjon betyr, isolert sett, mindre usikkerhet knyttet til økonomiske beslutninger.
Kilde: Norges Bank
Det som imidlertid kan komme til å påvirke økonomien din fremover, er prisen du må betale for å ha boliglån.
Inflasjonsmålet påvirker nemlig retningen til den norske styringsrenten, og denne uken signaliserte Norges Bank at denne renten vil bli satt opp «etter sommeren».
Økonomene i DNB Markets venter at dette vil skje i september i år, med ytterligere to renteøkninger i 2019 og 2020.
– Utsikter til svært gradvis renteoppgang skyldes blant annet at inflasjonen er ventet å holde seg under inflasjonsmålet de nærmeste årene, sier analytiker Marit Øwre-Johnsen i meglerhuset.
I store trekk vil boliglånsrenten følge Norges Banks styringsrente i årene som kommer. Deretter vil den stige sakte, men sikkert, venter Haugland.
– Om tre år tror vi renten er 1,25 prosentpoeng høyere enn i dag, sier hun.
Les også: Fortsatt «billig» å forsikre seg mot høyere boliglånsrente
Lav prisvekst på varer og tjenester
Øwre-Johnsen peker på én gruppe boligkjøpere som kan komme til å merke økte boliglånsrenter ekstra godt:
– Gjelden blant norske husholdninger har økt markert de siste 10-15 årene. Det tilsier at den disponible inntekten vil reduseres mer enn tidligere. Yngre, nye boligkjøpere synes å være mest utsatt, sier Øwre-Johnsen.
Det betyr samtidig at nordmenn som har penger i banken, vil få mer avkastning på sparepengene.
Når det gjelder prisen på varer og tjenester i Norge, ser det lysere ut for norske lommebøker.
Som følge av utsikter til en sterkere krone og moderat lønnsvekst, ventes det at prisveksten skal holde seg lav.
– Prisveksten på varer og tjenester tror vi vil holde seg rundt 1,5 prosent de neste tre årene, altså litt under inflasjonsmålet, sier Haugland.
Les også: Lyst på bolig? Så mye egenkapital må du ha
Seniorøkonom ser risiko for to renteøkninger i år, men: – Da skal vi få noen overraskelser først
