Regjeringen vil senke eiendomsskatten

Mandag, 8.oktober, la regjeringen frem sitt budsjettforslag for 2019. Her foreslås det blant annet å redusere den maksimale skattesatsen på eiendomsskatt fra 7 til 5 promille.

I følge finansminister Siv Jensen vil kommunene nå kunne kreve inn 350 millioner kroner mindre fra sine boligeiere. – Endringen betyr i realiteten at vi gjør det vanskeligere for kommunene å utskrive eiendomsskatt på høyeste nivå, sa Siv Jensen i en kommentar til VG.

– Det er et skritt i riktig retning. Men, vi hadde håpet regjeringen gikk lenger, sier Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.

64 kommuner blir nødt til å senke skatten

Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Det betyr at det er opp til hver enkelt av Norges kommuner om de vil kreve inn en sånn skatt, forklarer Meyer. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det i dag 370 av 422 kommuner som krever inn eiendomsskatt.

– Hvor mye eiendomsskatt de ulike kommunene krever inn i dag spriker imidlertid veldig.

Så vidt vi vet er det nå (2018) hele 64 kommuner som ligger over den nye grensen på fem promille. Dette gjelder blant annet Trondheim, Kristiansand, Porsgrunn og Halden og hyttekommunene Trysil, Kragerø, Risør og Arendal. Se oversikten her.

Med regjeringens kuttforslag i dagens statsbudsjett så vil vi altså få en reduksjon i disse 64 kommunene. Det er positivt, sier Meyer i Huseierne.

Les også: Eiendomsskatten er populær i hyttekommunene

Flere kommuner kan velge å innføre eiendomsskatt

Regjeringens forslag forhindrer imidlertid ikke at mange flere kommuner kan velge å øke eiendomsskatten på bolig, sier Meyer. Det er jo mange som ligger et godt stykke under 5 promille i dag.

– Hvis alle kommunene som i dag har en lavere eiendomsskatt justerer opp satsen sin til høyeste sats, vil det innebære det en økning i eiendomsskatten på folks hjem med 3 milliarder kroner.

I tillegg kan kommuner som foreløpig ikke har innført eiendomsskatt på bolig gjøre det innenfor innstrammingen regjeringen foreslår, sier han. Da blir beløpet enda høyere.

Les også: Boligskatten i Norge består av fire forskjellige skatter

Et felles grunnlag for utregning sikrer likebehandling

I dag er det slik at mange kommuner utformer takstgrunnlaget selv, sier Meyer. Det baserer seg i praksis på regler vedtatt av kommunestyret, og takstene er spesielle for eiendomsskatten.

Skattetaksten som benyttes i dag kan med andre ord variere fra en lav takst til full markedsverdi for eiendommen i de ulike kommunene. Det finnes mange eksempler på tilfeldige og svært urettferdige utslag ved lokal taksering, sier Meyer.

– Nå foreslår regjeringen at alle kommunene blir nødt til å bruke SSBs anslåtte boligverdier i beregningen av eiendomsskatten. Dette synes vi er veldig positivt.

Det betyr at man nå skal bruke formuesverdien fra selvangivelsen som takseringsgrunnlag, og at kommunene ikke skal taksere selv. Formuesverdien blir derfor redusert til 70 %.

Det sikrer likebehandling og sparer også kommunene for unødvendige takseringskostnader. Det blir også enklere å forstå for folk når eiendomsskattetaksten og formuesverdi (tidligere ligningsverdi red.anm.) er lik for den samme boligen, sier Meyer.

Slik finner du formuesverdien på boligen din!

Regjeringen vil innføre endringen fra 2020

Disse endringsforslagene presenteres altså i statsbudsjettet nå i høst, men i et intervju med VG sier Jensen at de nye reglene ikke skal tre i kraft før 2020.

Jensen sier videre at dette kan kommunene fint klare å håndtere, da det bare utgjør 1,6 prosent av deres frie inntekter.

Min omsorg ligger først og fremst hos den jevne kvinne og mann i dette land som begynner å føle eiendomsskatten som en stor belastning, sier hun.

Det er kraftige avgiftsforskjeller: Sjekk din kommune her!

Kilder: Huseiernes Landsforbund, SSB, regjeringen.no, Finansdepartementet, VG