Så mye kan du jobbe før det går utover studiene

Det er tøft å skulle overleve på studiestøtten alene, derfor tyr mange studenter til deltidsjobber. Det kan gå utover studiene, ifølge rapport fra SSB.

DYRT Å STUDERE: Syv av ti  av studenter sier at de ikke hadde hatt råd til å studere hvis de ikke jobbet ved siden av, viser tall fra SSB rapport. Foto: Pernille S. Borchgrevink.
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 04. sep. 2018
Artikkelen er flere år gammel

Én av tre heltidsstudenter jobber ved siden av studiene gjennom semesteret, ifølge rapport fra SSB. I snitt jobber studentene 12 timer i uka.

Studiestøtten må økes

Det SSB har sett på er hvor mye studentene kan bruke på jobb før det kan gå utover studiene.

Funnene viser at 10 timer er den gylne middelvei for deg som student. Jobber du litt mer vil det i første omgang kun ha en liten påvirkning på hvor mye tid du bruker på egenstudier. Det røde flagget dukker først opp hvis du jobber over 20 timer.

Matchallenge og billige Tinder-dater: Følg med på Morten & Kornelia på @dnbung

Hadde ikke hatt råd til å studere uten

Ifølge rapporten vil en arbeidsmengde på over 20 timer kunne få store utslag for studiene. Dette går utover både tiden studenten bruker på egenstudier og i forelesninger.

Omtrent å umulig å overleve på studiestøtten alene

– Mange studenter jobber mye ved siden av studiene fordi de ikke har råd til å la være. Slik den offentlige studiestøtten er i dag er det omtrent umulig å overleve på denne alene, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Sandmæl peker på tallene i SSB-rapporten som viser at 70 prosent av studentene sier at de ikke hadde hatt råd til å studere hvis de ikke jobbet ved siden av, og da er sommerjobb utelatt.

HANDLER OM BALANSE: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, påpeker at å jobbe ved siden av studiene er både nødvendig og lærerikt, men at ingen er tjent med at de må jobbe så mye at det går utover studiene. Foto: Stig B. Fiksdal.

Studiestøtten må økes

Studenter som ikke bor hjemme har en median inntekt på 13.200 kroner i måneden. Kun en tredjedel av inntektene til studentene kommer fra offentlig studiestøtte, mesteparten kommer fra jobb. Kun 14 prosent kommer fra hjelp hjemmefra.

Studentene blir stadig eldre og bruker lengre tid på å fullføre

– Noen får mye hjelp hjemmefra, men for den gjennomsnittlige student er ikke dette tilfellet, sier Sandmæl.

For å sikre at alle får like muligheter til å ta en utdanning må studiestøtten økes, mener Sandmæl. Hun henviser til at studentene blir stadig eldre og bruker lengre tid på å fullføre studiene.

– At studentene må jobbe mye kan være en av årsakene til dette, sier hun.

Studenter går 4.649 kroner i minus i måneden

Sandmæl får støtte av Håkon Randgaard Mikaelsen i Studentorganisasjonen.

– Flere studenter opplever at deltidsjobben går utover studier og eksamen. I en undersøkelse Sentio utførte for NSO og Universitas i 2016 svarte 46 prosent at deltidsjobben påvirker eksamensresultater. Må man jobbe mye ved siden av studiene får man heller ikke muligheten til å engasjere seg i studentorganisasjoner, sier Mikaelsen.

Alle studier bør ha relevant praksis

Ifølge tall fra SSB og Statens institutt for forbruksforskning vil gjennomsnittsstudenten gå 4.649 kroner i minus hver måned uten jobb.

– Studiestøtten må økes for at vi kan tette igjen dette gapet. Vi mener den bør løpe over 12 måneder, og at den knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, sier han.

Les også: Studenten Victoria (22) føler på et konstant pengestress

 

BARE STUDENT: Håkon Randgaard Mikaelsen i Studentorganisasjonen er opptatt av at det må legges til rette for at man faktisk kan være student på heltid. Foto: Pernille S. Borchgrevink

Erfaring er avgjørende for å få jobb

I tillegg til økt studiestøtte etterspør Mikaelsen mer praksis inn i studieløpet for å sikre at studentene får relevant erfaring når de skal ut i arbeidslivet, uten at det går utover studiene.

Ser på arbeidserfaring for å kunne skille klinten fra hveten

– Alle studier bør ha relevant praksis som en del av studieløpet. Dette er viktig for å komme seg ut i arbeidsmarkedet, sier han.

En som har jobberfaring som fanesak er Glenn Menkin, leder for talentrekruttering i DNB. Han forteller at jobberfaring ofte er helt avgjørende for å få jobb.

– Når du søker på en jobb blir du gjerne liggende i bunken sammen med en rekke andre fra ditt studium med lignende karakterer. Da ser gjerne arbeidsgiver på arbeidserfaring for å kunne skille klinten fra hveten, sier han.