Pensjonssparing

Har du fylt femti? - Da bør du ta en økonomisk 5-punktssjekk

Når du runder femti er det på tide å tenke litt på hvordan du ligger an, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl. – Her er 5 spørsmål du bør vite svaret på.

HAR DU FYLT FEMTI? Da er det på tide å få oversikt over hvordan du ligger an økonomisk. Foto: Marivi Pazos/Unsplash
Lesetid 10 min lesetid
Publisert 05. des. 2019
Artikkelen er flere år gammel

Har du passert femti så er det sannsynligvis 10-15 år igjen til du skal slutte og jobbe, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Da er det på høy tid å få oversikt og legge en plan for pensjonisttilværelsen.

– Ta deg tid til en liten økonomisk gjennomgang!

Du kommer til å være fryktelig glad for at du gjorde det
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl

Jeg ser at altfor mange får sjokk den dagen de skal ut i pensjon, sier hun. - De trodde de skulle få mer penger utbetalt og så fikk de virkeligheten rett i fleisen. - Inkassosaker øker nå mest blant de eldre.

Ikke la det skje deg. Bruk en time eller to nå som en investering i egen framtid. 

PÅ TIDE Å TA GREP: Når du er femti bør du ha en viss ide om hvordan du ligger an, sier Silje Sandmæl. Tiden er inne for å ha en plan. Foto: Thomas Strzelecki

Ta 5-punktsjekken  –  svar på dette:

1.    Vet du hva slags pensjonistliv du vil leve og hvor mye det koster?

2.    Vet du når du skal slutte å jobbe?

3.    Vet du om du har tjenestepensjon, og hva du vil få?

4.    Vet du om du sparer lønnsomt nok privat?

5.    Vil du være gjeldfri når du når pensjonsalder? Lønner det seg?

1. Gjør et kjapt overslag over hvor mye du vil trenge 

– Først når du har en viss idé om hvor mye penger du vil ha behov for som pensjonist, kan du sjekke hvordan du ligger an i å skaffe dem. Tenk månedlige utgifter og gang opp, sier Silje Sandmæl.

Husk at de første 10-15 årene ofte er mer aktive og kostnadskrevende enn de siste. 

Å reise, nyte kultur og god mat, det koster penger.
Silje Sandmæl

Du vet hvor mye du bruker i dag, og du vet hva du har lyst til. Sjekk utgiftene dine, tenk over om noe vil bortfalle, om andre ting vil komme til. Gjør et kjapt overslag på hva du tenker du vil trenge hver måned.

Det er lettere å sette opp en plan når du har et mål.

Er du DNB-kunde kan du sjekke «Min økonomi» inne i nettbank, her ser du hva du bruker i dag. Tenk ut fra det. Logg inn i nettbank og sjekk

2. Vær bevisst på at hvert eneste år koster mye

Våre undersøkelser viser at veldig mange ønsker å gå av når de er 62 år. – Samtidig ser vi at mange må endre planer, fordi de rett og slett ikke har råd.

For å unngå overraskelser bør du vite dette om den norske pensjonsmodellen:

Jo tidligere du går av, jo mindre månedlig pensjon vil du få.

Jo tidligere du går av, jo mer må du spare opp privat i forkant.

Noen få år ekstra i arbeid gjør enorm forskjell på hva du får utbetalt i pensjon resten av livet, sier Sandmæl.

Slutter du å jobbe når du er 62 istedenfor 67 år, vil du få ca 30 prosent lavere pensjon – resten av livet.
Silje Sandmæl

-Pensjonsreformen som ble innført i 2011 ble laget for å stimulere folk til å stå lenger i jobb, forklarer hun. Dermed straffes du ganske hardt økonomisk for å gå av før, mens du tjener veldig godt på å jobbe lenger.

Ved hjelp av NAVs nettbaserte pensjonsportal kan du få et anslag på pensjonen din ved ulike uttaksaldre. 

3. Vet du sånn cirka hva du vil få i pensjon?

Altfor mange går rundt og tror de har en super tjenestepensjon fra jobben, og så viser det seg at de får 5-600 kroner i måneden utbetalt når de blir pensjonister, sier Sandmæl. – Det er jo ikke mer enn til kaffe og bolle.

Pensjonen din består riktig nok både av offentlig pensjon og tjenestepensjon, men det er tjenestepensjonen som gjerne utgjør den store forskjellen. Derfor må du sjekke hva du kan forvente fra den kanten, i god tid.

Poenget er at du ikke skal gå rundt og tro, du må vite!
Silje Sandmæl

Når du har funnet ut hva slags ordning du har på jobb, og hvor mye du vil få fra staten, så ser du fort om du må spare mye selv i tillegg, sier Sandmæl.

Spør på jobben din, eller sjekk nettbanken eller forsikringsselskapet der de sparer til deg. De fleste har nettbaserte løsninger der du kan sjekke hva du vil få. Disse er ikke helt eksakte, men gir en god pekepinn.

Er du DNB-kunde kan du klikke på «Min pensjon» som ligger i menyen i nettbank – logg inn her

NOE Å TENKE PÅ? Når du er 50 føles det plutselig ikke så lenge til man skal pensjonere seg. Mange ønsker å bli gjeldfrie, men er det smartest? Foto: Emma Paillex/Unsplash

4. Hvor lav risiko har du råd til å ta?

Å spare på bankkonto med dagens rente er et tapsprosjekt, sier Sandmæl. Inflasjon og skatt spiser opp all renten, og resultatet er at den reelle verdien synker sakte men sikkert.

-Banksparing bør du bare drive med om du kvalifiserer til BSU eller sparer kortsiktig. Pensjonssparing er ikke kortsiktig.

Spørsmålet er ikke om skal ta risiko, men om du har råd til å la være
Silje Sandmæl

Bare siden årsskiftet har Oslo Børs hovedindeks i år gitt rundt 15 prosent i avkastning, sier forbrukerøkonomen.

Slike år har vi selvfølgelig ikke hvert år, neste år kan bli et minus-år. Saken er at du i snitt, gjennom 5-10 år  kan forvente mellom 5-8 prosent avkastning per år i aksjefond*. Det går opp og ned, men mest opp, risikoen faller jo lenger du sparer.

Tenker du sparing minst fem år fram, kanskje 10-15 år hvis det er til pensjonen, så er aksjefond et relativt trygt valg.

Du må velge sparing ut fra hva som med størst sannsynlighet hjelper deg å nå ditt sparemål, sier hun. – Det er utrolig stor forskjell på å spare med 5 prosent avkastning og 1,2 prosent.

Test DNBs sparekalkulator – se forskjellen ved ulik avkastning. Hvor lav risiko har du råd til å ta?

5.  Hva er viktigst: Å være gjeldfri, eller å ha nok penger til å leve av?

Folk har veldig ulike syn på gjeld, sier Silje. Noen har som et tydelig mål at de vil være gjeldfrie som pensjonister, andre tenker at så lenge salg av boligen vil dekke gjelden når de dør, så kan restlånet bare stå.

Betaler du ned gjelden vil naturlig nok lånekostnadene bortfalle, men du vil få litt høyere formuesskatt.

Lar du gjelden stå opprettholder du rentefradrag og slipper litt formuesskatt

Les også: Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i fond?

Ingen av valgene er feil. Det er fordeler og ulemper med begge løsninger.
Silje Sandmæl

-Hvis du skal la noe av gjelden stå, så synes jeg den bør være på et nivå godt under markedspris på boligen. Har du for eksempel en bolig som er verdt to-tre millioner og gjeld på en million, er det ingenting i veien for å gå over til et avdragsfritt lån. Da blir rentekostnaden som en slags husleie, og gjelden kan trekkes fra når boligen selges. 

– Har du allerede nedbetalt langt på vei, kan du vurdere å heller spare pengene du nå betaler i avdrag. Du bør da spare dem i et aksjefond med høy sannsynlig avkastning, og du må ha et tidsperspektiv på minimum 5-7 år. På den måten kan du  «booste» egen pensjonssparing.           

Se nedbetalingsplanen for lånet ditt i nettbank: Når kommer du under 60 % av boligverdien? Hvor mye går til avdrag? Sett samme beløp inn i sparekalkulatoren med 5 prosent avkastning og se hva du kan forvente ved å spare i aksjefond i stedet.

 

MERK: Det er viktig å være klar over at historisk avkastning i aksjefond ikke er  noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Du bør ha en tidshorisont på minimum fem år i aksjefond.