Forbrukerøkonomens råd:

Slik får du mest ut av feriepenger og skattepenger

Nordmenn er mer ferielystne nå enn før pandemien. Flere vil i hvert fall bruke feriepengene til å feriere.

GIR RÅD: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB gir råd om hvordan du kan bruke feriepengene og skattepengene fornuftig. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 10. jun 2022
Artikkelen er flere år gammel

Nesten fire av ti nordmenn (39 prosent) vil i år bruke feriepengene på ferie mot tre av ti i 2019, som var det siste normalåret før pandemien.

Andre vil spare dem (14 prosent), bruke dem til oppussing (7 prosent), nedbetale gjeld (5 prosent) eller bruke dem på fritidsaktiviteter og utstyr (7 prosent)

Dette fremkommer av en fersk undersøkelse som Ipsos har gjort for DNB.

Skattepengene derimot, dem vil nordmenn flest spare. I år sier 27 prosent at de vil spare skattepengene mot 24 prosent i 2019. 

De som ikke skal spare dem vil bruke dem på ferie (16 prosent), nedbetaling av gjeld (9 prosent), mat og forbruk (7 prosent) eller oppussing (7 prosent).

To av ti vet ikke

Nesten to av ti vet imidlertid ikke hva de skal bruke pengene til. Det gjelder både feriepengene (18 prosent) og skattepengene (19 prosent). 

Legg en plan 

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er skeptisk til at mange ikke vet hva de skal bruke pengene til. Det at mange vil bruke feriepengene på ferie synes hun i utgangspunktet er fint, for det er nettopp det de er ment til.

- Hvis du derimot ikke har en formening om hva du skal bruke pengene på kan de fort forsvinner i daglig forbruk, gjør hun oppmerksom på.

Sandmæl anbefaler deg derfor å legge en plan så fort som mulig. 

- Finn ut av hvor mye du får igjen samlet på skatten og i feriepenger. Deretter bør du se på økonomien din som en helhet og finne ut av hva du har råd til og hvordan du bør prioritere.

Ekstra penger gir muligheter

Hun minner om at disse ekstra pengene også kan brukes til å komme seg litt på offensiven økonomisk – hvis det trengs.

I appen Spare kan du velge mellom ulike sparemetoder. Sjekk den ut her.

SKAL DU PÅ FERIE? I så fall bør du finne ut av hvor mye du skal bruke allerede nå, sier forbrukerøkonomen. Foto: Stig B. Fiksdal

Har du råd til ferie?

- Start uansett med å spørre deg selv om du har råd til ferie i år. I så fall bør du finne ut av hvor mye du skal bruke allerede nå. Sett opp et feriebudsjett som viser hvor mye du skal bruke på transport, kost og losji og aktiviteter.

Et budsjett lager du enkelt i mobilbanken

Sett opp et feriebudsjett
Silje Sandmæl

- Noen velger å betale reisen med kredittkort for å få inkludert reiseforsikringen. I så fall bør du betale ned kredittkortregningen så fort du får muligheten, oppfordrer Sandmæl.

Har du mange smålån?

Forbrukerøkonomen anbefaler alle å nedbetale kredittkortgjeld, forbrukslån og annen dyr gjeld så fort som mulig.

Små lånebeløp kan raskt vokse seg mye større
Silje Sandmæl

- Rentene på slike lån er ofte høye, og små lånebeløp kan raskt vokse seg mye større. Derfor bør nedbtaling av slike lån stå høyt oppe på prioriteringslisten din, sier hun.

Fyll på bufferkontoen

Sandmæl peker også på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter.

- Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra, oppfordrer hun.

Nå som rentene fortsatt er lave kan det også være lurt å benytte anledningen til å betale ned litt ekstra på boliglånet
Silje Sandmæl

Betal ned ekstra på boliglånet 

- Nå som rentene fortsatt er lave kan det også være lurt å benytte anledningen til å betale ned litt ekstra på boliglånet. I tillegg til å ta en større innbetaling kan du endre slik at du betaler litt mer hver måned. Da slipper du store omveltninger i økonomien din hvis renten fortsetter å stige, sier Sandmæl. 

Langsiktig sparing

- Hvis du har en komfortabel gjeldsgrad kan du opprette en månedlig spareavtale.

For penger du kan avse i mer i mer enn fem år anbefaler hun fondssparing.

Last ned appen Spare her og kom i gang!

- I usikre tider svinger aksjemarkedet mer enn ellers. Men over tid har utviklingen historisk sett vært positiv, forklarer Sandmæl.

Merk: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.