Ta en høstrengjøring av økonomien din!

Følg spareoppskriften til Silje og få orden på egen økonomi.

MANGE HAR BEHOV FOR RÅD: - Kun halvparten opplever å ha nok kunnskap til smarte økonomiske valg, sier Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 22. sep 2021
Artikkelen er flere år gammel

- Vi trenger alle å ta en høstrengjøring av økonomien vår slik at vi er rustet for den nye hverdagen, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl. 

Nordmenn bruker lite tid på egen økonomi

Tall fra Ipsos viser at vi bør bruke mer tid på egen økonomi. Nordmenn bruker i gjennomsnitt 1 time i måneden på økonomien sin, mens vi bruker 3 timer hver dag på sosiale medier. I tillegg mener 2 av 3 at du får mer ut av økonomien din hvis du involverer deg og tar mer aktive valg.

- Likevel sier under en tredjedel at de har gjort grep i egen økonomi det siste. Det må vi gjøre noe med, sier Sandmæl.

Når vi nå rigger oss for den nye normalen bør målet være å ikke automatisk gå tilbake til det som har vært, men etablere nye vaner og rutiner. Det gjelder også for privatøkonomien.

Én ekstra time hver måned kan gjøre mye

Skal du få mest mulig ut av privatøkonomien, bør mange bruke litt mer tid, mener Sandmæl.

Én ekstra time hver måned kan gjøre mye. Bruker du tiden riktig vil det over tid bidra til økt kunnskap og bevissthet.

- For til syvende og sist handler privatøkonomi om så mye mer enn «bare» penger på konto. Det er frihet og mulighet til å leve det livet du selv ønsker, sier hun. 

SETT DEG ET SPAREMÅL: - Mange av dem som sliter økonomisk vet nok ikke helt hvor og hvordan de skal ta tak, sier Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal

Her er Siljes spareoppskrift!

1. Sett deg et sparemål

Hva skal du spare til, hvor mye vil det koste og når ønsker du å nå målet ditt? På den måten finner du ut av hvor mye du må sette av i måneden. Vær realistisk!

2. Få oversikt

For å kunne spare må du vite hva pengene dine går til. I mobilbanken finner du funksjonen «Pengebruk». Denne sorterer forbruket ditt i poster og gir deg en rask oversikt over hvor de store pengeslukene dine er. 

3. Bestem deg for hvor du vil kutte

Nå som du vet hva pengene dine går til – hva ønsker du å bruke pengene dine på? Hvor kan du kutte, og hvor mye? Hva gir deg mest livskvalitet? Husk at penger må prioriteres!

SETT DEG ET SPAREMÅL: Hva skal du spare til, hvor mye vil det koste og når ønsker du å nå målet ditt? Foto: Stig B. Fiksdal

4. Finn tiltakene

Du må innføre noen tiltak for hva du vil kutte. Her er noen eksempler på tiltak der de fleste har et sparepotensial: 

  • Mat og drikke: Lag en middagsplan for uken, planlegg for rester. Gå gjennom kjøleskap, fryser, skuffer og skap og skriv en handleliste før du tar turen til butikken. Se på den lille prisen (kg, liter) for å sammenligne produkter. Ikke vær redd for å prøve ut noe nytt. De skjeve gulrøttene er billigere fordi de ikke er rette, ikke fordi de smaker annerledes. Aldri gå sulten i matbutikken. 
  • Avtaler: Viktige avtaler som forsikring, strøm og boliglån kan ofte reforhandles. Få oversikt og send en forespørsel på et nytt tilbud til flere selskaper. 
  • Abonnementer: Her kan du spare penger raskt. Strømmetjenester, telefon og trening, hva kan du leve uten, hva kan du kutte? Kan du ha en mindre TV-pakke, trenger du det i det hele tatt? Finnes det et bedre mobilabonnement for ditt forbruk? Kan du samle noen abonnement til familieløsninger? 
  • Klær og sko: Sjekk Prisjakt for prissammenligning. Aldri betal mer enn du må. Sjekk hva du har før du går til innkjøp av noe nytt. Og hva med å kjøpe brukt? Lag en liste på mobilen over det du trenger så du kan være på utkikk etter tilbud.
  • Personlig pleie: Må du fikse hud, hår og negler så ofte? Trenger du de dyreste merkene? Og kanskje du kan vente en ekstra uke før hvert frisørbesøk? 
  • Ferie: Her er det mye å spare ved å være ute i god tid og bruke søkemotorer som sammenligner priser. Er dere flere som reiser kan leilighet være rimeligere og koseligere enn hotell. Noen av måltidene kan lages hjemme og frokosten må ikke spises innen en viss tid. Kan du reise lett vil du spare penger på å ikke sjekke inn bagasje hos noen flyselskaper. Fyll på vannflaske når du skal ut å fly og husk at lokaltoget er billigere enn flytoget.
  • Transport: Sjekk ut om det lønner seg å leie bil i stedet for å eie. Tar du kollektivt, sjekk om det vil lønne seg for deg med enkeltbillett eller måneds-/årskort. Taxipriser varierer mye. Du trenger ikke velge den første i køen, spør alltid om pris og sjekk hvilke selskap som gir deg den rimeligste turen. 
  • Sportsutstyr: Selg unna. Kan du leie eller kjøpe brukt? Særlig til barn er det mye å spare her. 
  • Hus og hjem: Selg unna før du går til innkjøp av noe nytt eller brukt. Skal du kjøpe møbler, hvitevarer, seng og andre store ting bør du forhandle om pris. Spør om et tilbud fra flere og de vil konkurrere om å gi deg den beste prisen. Dette gjelder også om du skal kjøpe byggematerialer. 

5.  Få pengene bort fra kontoen

Nå som du vet hvor mye du skal spare, bør du sette opp faste spareavtaler som gjør at pengene ikke står tilgjengelig på kontoen din. Er sparemålet ditt kortsiktig? Da bør du spare på en sparekonto slik at pengene er tilgjengelig. Er det et langsiktig mål over fem år, som pensjon, kan fond være et godt alternativ*.  Ved sparing i aksjefond anbefaler jeg deg å opprette en aksjesparekonto for å samle sparingen din.

For å få mest mulig hjelp på veien anbefaler Silje å laste ned appen Spare. Her kan du enkelt sette opp både korte og lange spareavtaler og følge med underveis.

6. Lag et budsjett

Et budsjett gir deg kontroll over pengebruk og gjør det enklere å holde seg til spareplanen. Sett opp inntekten din og alle utgiftene dine, etter at du har skrelt bort der du skal spare. Sett også opp en post for sparingen.

Til sist, følg jevnlig med på pengebruken din i «Pengebruk» funksjonen i mobilbanken.

* Husk at historisk avkastning ikke er noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, fondets risiko og forvaltningskostnader. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.