Studenten Victoria (22) føler på et konstant pengestress
– Flere av studievennene mine droppet master fordi de ikke orket å bekymre seg for om de har råd til mat i morgen, forteller Victoria Noel Bjorvatn.
Victoria (22) sitter i sofaen leiligheten hun leier sammen med en venninne på Torshov i Oslo. Det er begynnelsen av fadderuken som fersk masterstudent på BI.
Noe så lite som et par turer til tannlegen kan velte budsjettet over ende
– Fadderuken er ekstra tøff på lommeboka. Man vil jo bli kjent med folk, så det er et press på å være med på alt, og da flyr pengene fort, forteller hun.
Victoria går nå inn i sitt fjerde år som student og penger har lenge vært noe som har holdt henne våken om nettene.
– Summen fra Lånekassen rekker kun til faste utgifter som leie, strøm, internett, telefon og busskort. Resten må dekkes opp med deltidsjobb eller støtte fra foreldre. Det er tungt å jobbe så mye at det dekker alle utgiftene, og noe så lite som et par turer til tannlegen kan velte budsjettet over ende, forteller hun.
Det er sykt hvor mye pengestress som følger med det å være student
Her er summene studentene bruker
Den månedlige utbetalingen fra Lånekassen er på 8.119 kroner for semesteret 2018 / 2019. Bare i boutgifter betaler Victoria 6.500 kroner.
I fjor gjennomførte DNB en undersøkelse der studenter ble spurt om hvor mye de bruker på ulike poster i måneden. Bakgrunnen for undersøkelsen var å se på hvor mye studiestøtten dekker og hvor mye som må hentes inn gjennom jobb eller pengestøtte hjemmefra.
Dette bruker studenten på ulike poster i måneden (gjennomsnitt)*:
Boutgifter: 5143 kroner
Mat og drikke: 3 316 kroner
Andre dagligvarer: 708 kroner
Transport: 689 kroner
Sminke og personlig pleie: 206 kroner
Fest og moro (alkohol, taxi, arrangementer): 493 kroner
Trening: 181 kroner
Klær og sko: 443 kroner
Mediebruk (Internett, Netflix etc.): 225 kroner
Totalt månedlige utgifter: 11. 404 kroner
*kostnadene til boutgifter varierer ut ifra hvor man studerer. Den er høyere enn gjennomsnittet i storbyene.
Les også: Fått storstipendet? Slik bruker du pengene smart
Konstant pengestress
Ifølge summene studentene bruker vil de gå nære 3.000 kroner i minus. I den samme undersøkelsen oppgir 26 prosent av studentene at de ofte er helt blakke. Ytterligere 26 prosent sier at de opplever dette «av og til». Det å være blakk er noe Victoria kjenner seg godt igjen i.
Til og med lærerne har advart oss mot å jobbe for mye ved siden av studiene
– Det er sykt hvor mye pengestress som følger med det å være student. Jeg jobber 40 prosent ved siden av studiene og er bekymret for hvordan dette kommer til å gå utover masterstudiet. Til og med lærerne har advart oss mot å jobbe mens vi skriver masteroppgave, forteller 22-åringen.
– Jeg har vært utrolig heldig ved at jeg har fått støtte hjemmefra underveis, men ikke alle har denne muligheten, legger hun til.
Flere tyr til kredittkort
Så hva gjør studentene når de er blakke? Dette spørsmålet ble også stilt i undersøkelsen og svaret var urovekkende. Hele fire av ti sa at de tyr til penger de ikke har, altså kredittkort.
Studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen
– Dette kan fort bli starten på en runddans av dyr kredittkortgjeld som man ikke klarer å betale tilbake. Studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene. Det har blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.
Sandmæl påpeker at å jobbe ved siden av studiene er både nødvendig og lærerikt, men at ingen er tjent med at de må jobbe så mye at det går utover studiene.
– Hvert år er det studenter som dropper ut eller ender opp med å bruke lenger tid enn normert for å klare å gjennomføre. Studiestøtten bør økes, slik at det blir mulig for alle å fokusere på studiene, og ikke bare de som får hjelp hjemmefra, avslutter hun.