Tiendeklassinger om «Luksusfellen»:

- Veldig gøy å se på, men veldig kjipt å være med på

Ni av ti foreldre ønsker mer fokus på personlig økonomi i ungdomsskolen, ifølge en IPSOS-undersøkelse gjort på vegne av DNB. Tiendeklassingene på Fjell ungdomsskole på Sotra har nylig vært med på DNB-foredrag om personlig økonomi og gir tommel opp til mer økonomifag i skolen.

JA TIL Å LÆRE MER OM ØKONOMI I SKOLEN: Natalie Hæggernes, Sunniva Heggelund-Morken, Henrik Helland og Mikal Telle, Sebastian Birkeland og kontaktlærer Målfrid Skarprud. Foto. Hannah Grace Taylor Foto: Hannah Grace Taylor
Lesetid 12 min lesetid
Publisert 11. nov. 2019

15-åringene Natalie Hæggernes, Sunniva Heggelund-Morken, Sebastian Birkeland, Henrik Helland og Mikal Telle, er noen av tiendeklassingene som nylig har vært med på DNB-foredrag om personlig økonomi.

Mattelærer tok initiativ til DNB-foredrag

Det var kontaktlærer for tiendeklasse på Fjell ungdomsskole, Målfrid Skarprud, som tok initiativ til at finansrådgiver i DNB Stotra, June Martinson, skulle komme til skolen og holde foredrag. Martinsens foredrag baserte seg på Lærepenger; DNBs egenutviklede interaktive læringsverktøy for barn og ungdom. Skarprud, som også er mattelærer, forteller at det er stort behov for mer undervisning i temaet.

– Kunnskapen er varierende. Noen elever har større interesse for temaet enn andre, men jeg vil si at det er behov for mer fokus på det. Jeg spurte elevene mine om hva de trodde det var vanlig å ha i boliglån, og flere trodde at det var vanlig å ha lån på 30.000–35.000 kroner totalt. Da er det klart at det er behov for en realitetsorientering, sier hun.

– De blir mer motivert for å lære når de vet at det er noe de får bruk for i fremtiden. Det gir også større troverdighet når elevene lærer om det fra bankpersoner. Som lærer kan jeg godt si at det ikke er spesielt lurt med betalingsanmerkning, men jeg tror det gir mer inntrykk å høre om det av noen fra banken, forteller læreren.

Jeg tror det gir mer inntrykk å høre om det av noen fra banken
Målfrid Skarprud
HOLDT FOREDRAG: Rådgiver June Martinson på DNB Sotra. Foto: DNB

9 av 10 foreldre ønsker mer fokus på personlig økonomi

Hun forteller at mange foresatte etterspør mer fokus på personlig økonomi i undervisningen. Det bekrefter undersøkelsen Ipsos har gjort på vegne av DNB, som viser at hele ni av ti foreldre ønsker at skolen skal legge mer vekt på personlig økonomi og grunnleggende økonomisk forståelse i skolen.

Personlig økonomi er ikke interessant nok for mange ungdommer, så lenge det ikke handler om å tjene masse penger
June Martinson

Finansrådgiver June Martinson ser behovet.

– Det er viktig at barn og ungdom får forståelse for økonomi tidlig. Økt kunnskap vil også danne et grunnlag til fornuftige valg når de er 18 år, og over natten får ansvar for sin egen personlige økonomi. Mange har hørt om «Luksusfellen», og ser at folk sliter med økonomien, men de vet ikke hvordan det har oppstått, forteller hun.

Må vise at foreldre ikke er en utømmelig kilde til penger

Hun tror at interesse har mye å si for hvor mye «kidsa» bryr seg om personlig økonomi, og understreker foreldrenes rolle for å danne grunnlag for en sunn, økonomisk forståelse.

– Personlig økonomi er ikke interessant nok for mange ungdommer, så lenge det ikke handler om å tjene masse penger. Noen foreldre snakker mye med barna sine om økonomi, og viser dem fra tidlig alder at de ikke er en utømmelig kilde til penger, men langt fra alle gjør det. Nettopp derfor er det viktig at vi som bank tar ansvar og bidrar der vi kan, sier hun.

Myndighetene kan også gjøre langt mer for å øke elevenes kunnskap, konstaterer Martinson. Hun viser til at personlig økonomi må inn i læreplanen. Martinsen er langt fra den eneste som mener det.

Her kan du lese mer om Lærepenger

Det er ikke alle foreldre som er gode økonomiske forbilder
Hilde Elisabeth Johansen

Personlig økonomi blir styrket i læreplanen fra neste år

Fagsjef i Finans Norge, Hilde Elisabeth Johansen, er leder av Skolemeny.no – et nettverk med aktører som tilbyr materiell og undervisningsressurser for skolenes opplæring i personlig økonomi. Finans Norge har i flere år jobbet for at personlig økonomi skal få større plass i læreplanen.

Forslag om å styrke temaet i læreplanen har vært på høring i flere runder, og i november blir det klart i hvilket omfang personlig økonomi får i læreplanen, og hvordan det blir organisert.

Det er allerede klart at det blir et tverrfaglig tema, som integreres i matematikk og samfunnsfag / samfunnskunnskap i barne- og ungdomsskolen og i videregående skole.

Jobben DNB og andre banker over hele landet gjør her, er helt vesentlig
Hilde Elisabeth Johansen

Johansen er glad for at personlig økonomi får en tydeligere plass i læreplanen.

– Det er svært gledelig. Temaet blir synliggjort og opplæringen systematiseres. Likevel vil det være behov for hjelp fra finansnæringen i overskuelig fremtid. Vi har en viktig rolle når det gjelder opplæring og kompetanseheving, for eksempel ved opplæringsmateriell og kunnskapsformidling. Jobben DNB og andre banker over hele landet gjør her, er helt vesentlig, forteller Johansen.

SVÆRT GLEDELIG: Fagsjef i Finans Norge, Hilde Elisabeth Johansen, er glad for at personlig økonomi får en tydeligere plass i læreplanen. Foto: Finans Norge

Er det rettferdig at det private næringslivet skal ta seg av brorparten av opplæringen her?

– Finansnæringen sitter med mye kunnskap og kompetanse som kan komme elevene til gode. Vi skulle selvsagt ønske oss at det ble gjort mer i skolen, men samtidig er det viktig at vi tar ansvar der vi kan. Alt i alt er vi fornøyd med at personlig økonomi kommer inn tydeligere fra neste år, sier Johansen.

Hva med foreldrene? Hvilket ansvar har de?

– Det er store variasjoner i hva elevene tar med seg av holdninger og kompetanse om økonomi hjemmefra. Det er ikke alle foreldre som er gode økonomiske forbilder, og det er ikke alle som har tilstrekkelig kompetanse å gi videre til barna sine.

– Jeg tror også det er viktig at elevene forstår at det å ha god oversikt over egen økonomi, ikke har noen ting å gjøre med hvor mye penger du har. Man kan ha masse penger og kjøre økonomien i grøften, og du kan ha lite penger og være dyktig på sparing og budsjettering, sier hun.

Her finner du Lærepenger for foreldre og for lærere

ENGASJERTE: F.v.: Sebastian Birkeland, Mikal Telle, Henrik Helland, Natalie Hæggernes, Sunniva Heggelund-Morken og kontaktlærer for tiendeklasse på Fjell ungdomsskole, Målfrid Skarprud. Foto: Hannah Grace Taylor

«Kidsa» frykter konkurs aller mest

I jobben som finansrådgiver ser Martinson daglig hva en trøblete økonomisk start kan føre med seg av konsekvenser.

Dårlig kunnskap om personlig økonomi har skapt mang en dyrekjøpt erfaring for unge som plutselig blir juridisk og økonomisk ansvarlig for egne (bokstavelig talt) handlinger. Overdreven bruk av kredittkort og forbrukslån, mislighold av regninger og inkasso fører med seg betalingsanmerkninger, manglende egenkapital og i verste fall gjeldssanering og personlig konkurs. Mye kan unngås ved at kunnskapen kommer inn på et tidligere tidspunkt, forteller hun.

– Det er et flust av fristelser som kan skape en trøblete økonomisk start for ungdommer som er i starten av voksenlivet, legger hun til.

Nettopp konkurs er det ungdommene i tiendeklassen frykter mest. Og her er kanskje «Luksusfellen» den beste referansen ungdommene har på begrepet.

– Har dere sett på «Luksusfellen»?

Et unisont «JA!» høres.

– Det er ganske gøy å se på, sier Mikal.

– Veldig gøy å se på, men veldig kjipt å være med på, sier Natalie.

– Det er overraskende. For det er faktisk sånn mange folk er. Man ser hvor lett det er å gå i den fellen. Men, du kan lære av det. Ikke gjør sånne ting – ha litt mer kontroll på hva du bruker pengene på, utdyper hun.

Lillebroren min tenker at han kan gifte seg med en rik dame
Tiendeklassing

Hvorfor tror dere at det blir sånn for noen?

– De begynner med å ha kontroll. Men så begynner de å miste oversikt over pengene. De tenker kanskje ikke over konsekvensene av å bruke kredittkort, at det ikke bare er tall på en skjerm, men penger du faktisk må betale tilbake, sier Sunniva.

Mikal har en litt annet tilnærming til problemstillingen.

– De begynner å krangle med damene, så får de mental breakdown og så kjøper de seg «love», sier Mikal, til latter fra resten av gruppen.

Kvinner har bedre impulskontroll enn menn
Sebastian

Når vi snakker om damer. Undersøkelser viser at damer er langt dårligere stilt når det gjelder flere ting innen økonomi. De eier langt mindre aksjer enn menn, tjener dårligere enn menn og flere menn enn kvinner har topplederstillinger. Hva tenker dere om dette?

– Det var vel en periode der en del av elevene tenkte at man kan gifte seg med en rik mann, så går det greit. Sånn vil vi jo ikke ha det? spør lærer Målfrid.

– Det er jo ganske urettferdig og kjipt at det skal være vanskeligere for kvinner å få topplederstillinger, bare fordi de er kvinner. Grunnen til at de ikke tjener så mye penger på aksjer enn menn er kanskje at de ikke tør å ta så store sjanser som menn gjør, sier Sunniva.

– Kvinner har bedre impulskontroll enn menn, da, sier Sebastian.

Og kanskje er kjønnsbalansen på vei til å snu, skal man tro en av elevene:

– Lillebroren min tenker at han kan gifte seg med en rik dame, så ordner det seg.