Kvinner og menn faller for ulike typer kortsvindel, og alder spiller også en rolle når det gjelder hvem som er mest utsatt.
For kortsvindel er ikke noe som blir borte med det første, og for første gang viser en undersøkelse fra politiet at nordmenn nå er mer redde for svindel på internett enn trafikkfarlige hendelser.
Dessverre lærer vi ikke av feilene våre, det er samme type svindel som er gjengangere, advarer fagansvarlig Lill Wenche Sandberg, som jobber i Kort- og bankreklamasjoner i DNB.
En av de mest klassiske tabbene mange av oss gjør, er å handle på en nettside som er tvilsom. Det dukker stadig opp nye nettsider som forsøker å lure oss; for eksempel ved at du ikke får varen eller at den ser helt annerledes ut enn det du bestilte.
Selv om du kun er et museklikk unna å trykke godta, så må du vite hva du signerer på
Her er forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl klar i sin tale:
– Hvis du vurderer å handle fra en side du ikke har handlet på før bør du sjekke om den er trygg. Ved å søke litt rundt og finne anmeldelser fra andre, kan du både finne ut om siden er falsk og om kundene er fornøyde med transaksjoner, produkt og leveringstid.
Silje Sandmæl sier at alle må lese gjennom vilkårene som er satt av selgeren før du aksepterer. Ofte er vilkårene pakket inn i en liste som kan virke uoverkommelig å lese gjennom, men selv om du kun er et museklikk unna å trykke godta, så må du vite hva du signerer på.
Det er bedre å sperre ett kort for mye
– Les gjerne ekstra nøye på delene som omhandler levering, avbestilling og retur. Alle butikker som henvender seg til nordmenn ved å bruke norsk tekst eller reklame i Norge må tilby 14 dagers angrerett, også kjent som åpent kjøp. Dette gir deg muligheten til å returnere varer som ikke falt i smak, og få pengene tilbake, forklarer Silje.
Generelt så oppfordrer vi til at man sjekker kontoutskriften jevnlig for å avdekke urettmessige belastninger, i tillegg til at du bør sette opp SMS-varsel på alle kort. Følgende forhold bør gi mulige røde flagg når du netthandler:
Så , hva er det første man bør gjøre hvis man tror man har blitt utsatt for kortsvindel?
– Sperre kortet umiddelbart, ikke vent og se hva som skjer videre. Det er bedre å sperre ett kort for mye. Kundeservicen vår er tilgjengelig døgnet rundt, opplyser Sandberg i DNB.
Sandmæl sier at noe av det første du må gjøre er å kontakte selger for å prøve å løse situasjonen. Hvis dette ikke gir gjennomslag kontakter du banken din. Her er det viktig å ta vare på all dokumentasjon knyttet til kjøpet, slik at du kan gi det til banken.
Fagansvarlig Lill Wenche i DNB sier at de som har blitt utsatt for kortsvindel ofte stiller seg de samme spørsmålene:
Betalte du med debetkort? Da har du en tidsfrist på 60 dager fra dagen du betalte for varen, eller fra dagen du forventet å få den, til banken må ha mottatt søknaden din om tilbakebetaling. Det er mulighet for å få pengene tilbake etter denne fristen, men da må banken kunne få dekket kravet i henhold til Visa Europas regelverk.
Betalte du med kredittkort, så gjelder finansavtalelovens paragraf 54b, Forbrukerens innsigelser og krav mot annen kredittgiver enn selgeren.
– Jeg råder alle til å ta vare på all dokumentasjon fra kjøpet og prøv å få ryddet opp i situasjonen så raskt som mulig, oppfordrer Silje.
Kvinner i alderen 45-65 er høyt representert i abonnementssaker
Fagansvarlig i DNB, Lill Wenche Sandberg, forteller at de mest klassiske kortsvindlene vi fortsatt faller er abonnementsfeller på slankepiller og hudkremer, lokketilbud på sosiale medier og falske varer. I det siste har de sett en sett en økning i investeringssvindel.
Kvinner i alderen 45-65 er høyt representert i abonnementssaker. Hvorfor det og hva skal til for å unngå det?
– Fordi produktene som presenteres appellerer til denne kundegruppen. Produktene spiller på områder som kvinner i denne alderen er opptatt av, som for eksempel hud, hår, vekt og helse. For å unngå dette vil vi informere våre kunder med spesifikke eksempler, slik at flere kanskje får med seg at dette er svindel. Det er årsaken til at vi har lagt ut informasjon om denne typen svindel på nettsidene våre og andre kanaler, sier Lill Wenche Sandberg i DNB.
Er det andre kortsvindler som er også er kjønns- og / eller aldersbaserte?
– Ja, investeringssvindel. Her er det voksne menn over 50 år som er overrepresentert. Mange lånefinansierer for å kunne investere i «lukrative» investeringsselskaper, opplyser Lill Wenche Sandberg.
Hun forteller også at en gjenganger er at kunden hevder svindel knyttet til spilltransaksjoner. I slike saker ser banken ofte at det er barn/tenåringer som bruker egne eller foreldres kort, bevisst eller ubevisst. Svindel i butikker på Gran Canaria er også en velkjent gjenganger.
– Her det snakk godt voksne mennesker på ferie i området. Ofte har ikke disse noen god kunnskap om produktene de kjøper. De blir ofte lurt eller presset til å oppgradere sine opprinnelige kjøp, samt betale overpris på produkter og tjenester innenfor kategori nettbrett, IT-produkter og kameraer, avslutter eksperten på kortsvindel.
Konklusjon? Bruk sunn fornuft når du er i tvil.
Og aldri glem: Er tilbudet for godt til å være sant, så er det gjerne det …