84 år og daglig på jobb:

- En må jo ha litt å henge fingrene i

For Hermann Pettersen handler livet om fisk. Det har gjort at bedriftskunden i DNB har gitt arbeidsplasser både langs kysten i Norge og for husmødre i Kongo.

FURET, VÆRBITT: Hermann Pettersen har vært i hvitfisknæringen siden 1960-tallet, og er fremdeles daglig på jobb. Foto: Alf Ove Hansen
Lesetid 10 min lesetid
Publisert 28. nov. 2019
Artikkelen er flere år gammel

For Hermann Pettersen handler livet om fisk. Det har gjort at bedriftskunden i DNB har gitt arbeidsplasser både langs kysten i Norge og for husmødre i Kongo.

Hva er drivkraften?

- En må jo ha litt å henge fingrene i …

Det er ikke lett å få veldig mange setninger ut av den langstrakte kroppen foran oss. Hermann Pettersen setter sitt skarpe, men litt skøyeraktige blikk i oss.

- Og så handler det om å få tak i fisk!

KVEITEFANGST: Det går mest i sei og torsk, men det hender det kommer en kveite og tre innom. Denne skal videre ut i verden etter at hodet er tatt av. Foto: Alf Ove Hansen

Verdens beste fiskefelt

Det handler også om å ta vare på livsverket, med hele seg. Hermann Pettersen er 84 år. Fremdeles på jobb hver dag hos Hermann Export og bruker kunnskapen sin til å omsette for 100–200 millioner i året. Han har hatt bedrifter i Bergsfjorden, Kamøyvær, Mehamn og Bø i Vesterålen, og dermed skapt mange arbeidsplasser i Nord-Norge.

Jeg har en alvorlig sykdom, som nå rører skikkelig på seg
Hermann Pettersen

- Jo da. Men det er ikke noe jeg tenker over. Det handler om å få kjøpt nok fisk, sier Hermann og setter i gang Moccamasteren på pauserommet.

Et pauserom som ligger i gangen i en stor, gråblå bygning – kun 2–3 timer med båt fra verdens beste fiskefelt. Der hentes det opp torsk fra februar til ut april og sei fra mai til resten av året. Fiskerne har kort vei inn til Hermann Export, men det handler også om å finne rett pris, behandle folk med respekt og ta vare på forbindelsene en har – slik at en får tak i fisken.

- Jeg kunne fiske torsk fra stua

Det var i Bø i Vesterålen Hermann vokste opp med to søsken, en mor og en far som var bestyrer for Mowinckel i Bergen, som hadde fiskebruk i Bø i Vesterålen og Kongsfjord i Finnmark. I nord var faren vår og sommer, og hjemme høsten og vinteren.

Jeg hørte at du allerede som ung så hvordan du kunne tjene penger på fisk?

- Ja, jeg fisket som hobby og så ble det mye til overs. Da lagde jeg fiskekaker og solgte de til private, forteller Hermann mens han finner fram kopper til oss.

Guttene sto i bånd nede på kaia, så de ikke skulle falle i sjøen
Hermann Pettersen

Havet har alltid styrt Hermann Pettersens liv. Han vervet seg og ble noen år i marinen på jageren «Stord», men sykdom gjorde at han søkte seg til land og ble regnskapsansvarlig for en bedrift i nettopp Havøysund i 1956. Han peker på et gammelt luftfoto på veggen.

- Der ser du huset jeg, kjerringa og våre to sønner bodde i. Jeg kunne fiske torsk fra stua. Guttene sto i bånd nede på kaia, så de ikke skulle falle i sjøen!

HAVØYSUND: Måsøy kommune på 71 grader nord har 1200 innbyggere fra rundt 20 nasjoner. Flertallet bor i kommunesentret Havøysund, hvor mange er tilknyttet fiskeindustrien. Foto: Alf Ove Hansen
ANSATTE: Hermann Export har mellom 30 og 50 ansatte, alt etter sesong. Flere har kjøpt hus og bosatt seg i kommunen. Foto: Alf Ove Hansen

Omsatte for 1 milliard

Hermann Pettersen ble i jobben i fire år.

- På den tiden var det 18 fiskebruk i kommunen. I dag er det tre. Da var det i hovedsak henging og salting av den største fisken. I dag er det tre. Hos oss salter vi 99 prosent. I tonn er det selvsagt mer fisk nå enn før, selv om en ikke lengre kan gå tørrskodd over sundet mellom fiskebåtene.

Vi har folk fra Brasil, Polen, Litauen, Portugal, Latvia og Thailand
Hermann Pettersen

Han satte kursen sørover igjen og kjøpte et produksjonslager på Andøya i Vesterålen. De neste 40 årene bygde han opp et stort fiskeindustri-konsern, som i sin tid trolig var det første i Norge til å omsette for 1 milliard. Det involverte kjøp av fisk i Alaska og fra russiske fiskere til eget tørkeloft i Portugal. Alt med base i Karlsøy kommune i Nord-Troms. Da han ble kjøpt ut derfra for 15 år siden, var det fremdeles hav og fisk Hermann Pettersen – og familien med sønnen Wiggo og datteren Linda med på laget – ville satse på. Valget falt på Havøysund.

1200 innbyggere og 20 nasjoner

- Det har gitt ringvirkninger. Blant Måsøy kommunes rundt 1200 innbyggere er det rundt 20 nasjonaliteter, mange av dem ansatt hos oss. Mange av våre opp mot 50 ansatte har kjøpt hus og blir værende, andre leier. Vi har folk fra Brasil, Polen, Litauen, Portugal, Latvia og Thailand, forteller produksjonsleder Vegar Dale, som også vil ha seg en kaffetår.

Han og alle de andre starter arbeidsdagen 7.30, så er det fullt kjør med mottak av fisk og sortering og stabling av fisk til 15.30. Den skal gjennom mange prosesser. Lossing fra båt, sortering, salting samt tørking i flere stadier som nøye overvåkes.

- Klippfisken skal tørke 80 prosent, det er det optimale. Det er her nettoen ligger, forklarer Hermann og tar oss med ned i lokalene for å vise oss både tørketunnel og de ulike stadiene fisken går gjennom.

Murring over stor fisk

Her står pallene tett, og i høysesongen er det store lokalet smekkfullt. Det går med opptil 7 tonn salt årlig. Når fisken er klar for henting, går den enten med Hurtigruta til Ålesund, eller så kommer vogntog den lange veien for å hente den for videre ferd.

- Stengte vinterveier kan by på utfordringer. En sjåfør satt fast i seks dager før han kom seg videre, forteller Vegar Dale.

Selgerne er husmødre som går rundt på landsbygda og selger stykkevis til fastpris
Hermann Pettersen

Og hvor skal så fisken? Den går ikke overraskende til Portugal, men det stopper ikke der. Også Jamaica, Kongo og Angola står på kundelisten. Kundene der er kresne.

- Til Kongo selger vi i ferdige kasser med små fisk, rundt 30-40 i en kartong på 9 kilo. Selgerne er husmødre som går rundt på landsbygda og selger stykkevis til fastpris da de ikke har med vekt. Får de for store fisk i kartongen, murres det. De taper nemlig penger om de er for store, men tjener brukbart når de er små.

 

AVSESONG: Nå er det greit med plass i lokalet, men i høysesongen er det stappfullt. Det gjelder uansett å være god på å stable. Foto: Alf Ove Hansen
AVISPAUSE: Produksjonsleder Vegar Dale sørger for mer kaffe, mens Hermann Pettersen tar et dypdykk i siste nytt fra Fiskeribladet. Foto: Alf Ove Hansen

Ferie, hva er det?

Du tjener vel også brukbart, hva gjør du med overskuddet?

- Det bruker vi til å holde banken unna. Gjør du deg avhengig av banken, er det jo de som bestemmer, sier Hermann Pettersen med et smil på lur.

Hva gjør du når du har ferie?

- Arbeider!

Ingen båt?

- Nei

Hytte?

- Nei

Campingvogn?

- Nei, men jeg slapper godt av ved fiskevann der det er ørret!

Jobben er livet

Vi har drukket mange kopper kaffe, smakt på smultringer, vært i produksjonslokalene og sett hvit fisk bli til tørket gull, samt fått øye på en kveite på nærmere 100 kilo. Vi pakker sammen, men Hermann har noe mer på hjertet. Som henger sammen med det vi spurte om i starten. Hva som driver ham. For det er en grunn til at han går på jobb daglig, også som godt voksen.
Det er viktig for ham å bestemme så lenge han kan, både over bedrift, arbeidsdag og eget liv.

- Jeg har en alvorlig sykdom, som nå rører skikkelig på seg. Men sier jeg ja til medisinene de tilbyr for smertene, vil jeg bli redusert. Da klarer jeg ikke å være mer på jobb, og det vil jeg så lenge jeg kan!