Innovasjon Norge-sjefen: – Norske gründere må bli bedre på kommersialisering
Den nye Innovasjon Norge-sjefen, Håkon Haugli, oppfordrer flere til å utnytte de mange mulighetene som gründere har til å få økonomisk støtte i Norge. Han er opptatt av at Innovasjon Norge støtter gode innovasjonsprosjekter, det vil si gründere som evner å bygge levedyktige selskap.
Hvilke muligheter har jeg for å få støtte fra det offentlige når jeg vil starte en bedrift?
«Det avhenger av hva du skal starte med, men jeg vil uansett oppfordre deg til å ta kontakt med virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge er et godt første stopp.
Vi har et gründersenter i Førde, ring dem. De kan enten hjelpe deg direkte eller henvise deg videre i virkemiddelapparatet.
Kommersialisering er viktig
Vi er ikke til for alle bedrifter. Det aller, aller beste er om næringslivet klarer seg uten offentlig støtte. Men, vi har mange ordninger som treffer ulike gründere, så det kan være muligheter.»
Hvem er det som får støtte av Innovasjon Norge?
«Ønsker du for eksempel å starte en frisørsalong, får du mest sannsynligvis ikke støtte. Vi ser etter det vi kaller innovasjonshøyde.»
Haugli og Innovasjon Norge søker gründerselskaper som gjør noe som ikke er gjort før og som løser utfordringer på en annen måte enn dagens løsninger, og som gjerne sikter globalt.
«For det første gjør noe som ikke er gjort før, og for det andre bidrar vår støtte til å realisere de ideene som ellers ikke hadde kommet til uten vår støtte. Vi fyller det som kalles markedssvikt – der hvor markedet selv ikke ordner opp, der bidrar det offentlige.»
Hvor er det markedssvikt?
«Markedssvikt oppstår ofte når det er lange utviklingsløp eller man står foran bruk av ny teknologi. For eksempel innen bioteknologi, havteknologi og miljøteknologi – der er det markedssvikt. Det tar for lang tid fra ideen oppstår til den kan tas ut i et marked.»
Hvordan følger dere opp de dere gir støtte?
«Veldig ofte har vi kontakt med bedriftene over lengre tid. De bruker flere av våre ordninger og flere ordninger fra andre deler av virkemiddelapparatet.»
I støtten fra Innovasjon Norge inngår både finansiering, nettverk og kompetanse.
Har du noen suksesshistorier?
«Mange bedrifter som vi lesere om i mediene som er profilerte norske gründerselskaper har hatt kontakt med oss i Innovasjon Norge. Vi er veldig glad for det. Noen av de spennende bedriftene utvikler omsorgsteknologi, for eksempel No Isolation, eller som på annen måte bidrar til å fornye noe i grenseflatene mellom offentlige tjenester og næringsutvikling.»
Hvorfor har vi så mange gode ideer i Norge i dag som kan ha et stort potensial?
«Det er en reell risiko for at Norge blir en inkubator for resten av verden. Vi er veldig gode på den første fasen, vi har store investeringer, både offentlig og private, i kunnskapsutvikling. Universitets- og høyskolesektoren bidrar med tung forskning.
Vi er superbegeistret for å jobbe med norske gründere
Men, vi er dårlige til å omsette disse ideene til kommersielle suksesser, dette var også tema i innovasjonstalen. Det er sløsing med gode ideer når vi ikke får disse kjedene til å fungere.
Kommersialisering er viktig. Vi må være gode både på ideer og på å få ideene ut i et marked. Det er først da de løser et problem, og det er en innovasjon. En god idé alene er ikke nok.»
Et siste råd til bedrifter som er i startgropen?
«Vi er superbegeistret for å jobbe med norske gründere. Men vi er kun en liten del av økosystemet gründerne er avhengige av.
Banker og utdanningsinstitusjoner og ikke minst de aller første kundene er kjempeviktige. Vi må tenke helhetlig rundt dette, og heldigvis klarer de aller fleste norske bedriftene seg helt utmerket uten offentlig støtte.
Vi skal gjøre alt vi kan for at Norge fortsatt er en gründernasjon, og etter hvert blir en skaleringsnasjon. Det betyr at vi får bedriftene til å vokse.»
I høst braker det løs med fjerde runde av DNB NXT