Julien S. Bourrelle kom til Norge i 2009 for å ta en doktorgrad på NTNU. Syv år senere livnærer han seg av å ta nordmenn på kornet.
Som den siste siviliserte utposten før Nordpolen, og muligens sett i lys av det kalde klimaet her til lands, har det norske folket utviklet en kommunikasjonsform som for mange utlendinger ikke er lett å forstå seg på. Dette samme fenomenet oppdaget Julien da han først kom til Norge for å studere ved NTNU. Studenten som fra før var utdannet rakettforsker, fant ut at han kunne gjøre business ut av kulturkollisjonen.
– Alle de vanlige reglene for hvordan man finner venner, dater og skaper nettverk er annerledes enn hva jeg først trodde. Jeg fikk regelrett sjokk da jeg etter syv år i Madrid kom til lille Trondheim, og da jeg oppdaget at det ikke bare var meg bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.
Halvannet år ut i doktorgraden, etter å ha blitt valgt inn i hovedstyret på NTNU, begynte Julien å holde foredrag og presentasjoner for andre utenlandske studenter. Det var her det hele startet, og han begynte å holde foredrag om internasjonalisering. Etter flere forespørsler trengte han å lage et rammeverk så foredragene kunne holde like høy kvalitet hver gang, og dette fant han i det å illustrere de forskjellige situasjonene som så fint beskrev nordmenn.
– Jeg trengte å lage et verktøy som kunne hjelpe meg i foredragene, og det var her vi startet med illustrasjoner. Veksten har fra dag en vært organisk, og boken kom som et følge at suksessen med facebooksiden «I Fucking Love Norway».
Stabilitet eller følge drømmen?
Da facebooksiden skjøt fart og boken var på vei til å bli en realitet, ble det som i første omgang kun skulle være en seksmåneders pause fra doktorgraden, forlenget. Suksessen gjorde det vanskelig å gå tilbake, og han hadde satset mye tid og penger på prosjektet. Doktorgraden som skulle være plan A, ble plan B.
– Jeg investerte alt jeg hadde for å starte opp, og jeg satte meg som mål å selge mange bøker. Målet var så høyt at jeg fikk 10.000 bøker printet opp, så jeg med andre ord ikke hadde noe annet valg enn å selge mange bøker. Jeg måtte selge alle, og vi har faktisk solgt mange fler enn først antatt, og vi jobber nå med å trykke opp flere norske bøker samt utvide med en svensk utgave.
Julien forteller at ikke bare var fryd og gammen i det å følge drømmen om å starte for seg selv, og at han ofte stilte seg spørsmål om den usikre hverdagen var verdt det. Han ville da gå fra en trygg og stabil hverdag til ujevne dager med usikkert utfall. Det å følge drømmen om å starte for seg selv, vektet likevel tyngst.
– Hvorfor lever vi? Jo, ikke for å leve et stabilt liv til vi dør, men for å være glade og lykkelige. Selv om jeg opplevde det som stressende å slutte på NTNU og gå fra den forutsigbare tilværelsen, til det å reise rundt og aktivt dele sin visjon, er det veldig givende å bruke tiden på å bygge nettverk og presse seg selv.
Se verdien i din egen idé
Noe av det viktigste Julien trekker frem som et utslagsgivende moment i selskapets vekst er det han definerer som sin evne til å tilpasse seg forskjellige mennesker, og få tillit hos disse. Ikke nok med det, men han nevner videre viktigheten av å tro på egen idé som utslagsgivende, og dette er også ting han trekker frem som viktig for enhver grunder.
– Mitt beste tips er å rett og slett ikke starte noe dersom du ikke har troa på det selv, og du må samtidig få andre til å tro på deg, da du ikke vil lykkes alene. Finn flinke folk, gi de incentiver og eierskap, og gi fra deg det du kan gi fra deg for å la teamet føle tilhørighet, sier Julien som akkurat har gitt fra seg rollen som CEO.
Helt avslutningsvis legger han til:
– Ikke vær redd for å investere livet og pengene dine, og ta risiko.