Sykefraværet øker – flere må ta ansvar sammen

Sykefraværet i Norge øker, og særlig psykiske lidelser driver utviklingen. 

– Sykefravær handler sjelden bare om jobb

Tall fra NAV, publisert 28. mai, viser en oppgang i sykefraværet i første kvartal 2026, og at oppgangen særlig er knyttet til psykiske lidelser.

Bak tallene finner vi mennesker. Mennesker som kjenner at det er tyngre å gå på jobb, som ikke får sove eller som står i situasjoner som ikke alltid synes utenpå.

For Marita Kørra Grande som er leder for kundeoppgjør innen pensjon og personalforsikring i DNB, er utviklingen derfor ikke bare en statistikk, men noe hun møter hver dag.

– Vi ser det samme i møte med kundene våre. Sykefravær har sjelden én enkel årsak, det oppstår ofte i spennet mellom helse, arbeid og livet ellers.

Selv om mange får behandling og er fanget opp i et system, betyr ikke det nødvendigvis at de opplever mestring eller finner veien tilbake til arbeid, sier Kørra Grande.

Fra tall til virkelighet

Sykefravær var hovedtema da arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng besøkte DNBs pensjonskonferanse 21. mai.

Statsrådens budskap var tydelig: Sykefraværet er en av de største utfordringene vi står overfor, og det krever innsats fra både myndigheter, arbeidsgivere og den enkelte.

– Det treffer veldig godt det vi ser i praksis. Skal vi lykkes, trengs innsats fra flere hold samtidig, og vi må være tettere på hva som faktisk ligger bak sykefraværet for hver enkelt, sier Kørra Grande.

Best når hjelpen kommer tidlig

I DNB har vi tjenesten Helselos som støtter arbeidet med å følge opp ansatte, og bidra til at de helt eller delvis kommer tilbake i arbeid. Erfaringen med denne tjenesten er tydelig: Den største gevinsten får alle parter når vi kommer inn tidlig, og aller helst før sykefraværet oppstår.

– Mange av arbeidstakerne vi snakker med, har allerede vært hos lege og er i et oppfølgingsløp. De er ivaretatt på papiret, men opplever likevel usikkerhet, manglende mestring og står uten en tydelig vei tilbake til arbeid.

Helselos gir rask tilgang til tverrfaglig kompetanse, og like viktig er tilnærmingen: å forstå hele situasjonen den enkelte står i, og avdekke hva som faktisk hindrer framdrift.

– For mange handler det ikke om at de mangler hjelp, men om å finne riktig hjelp til riktig tid. Ofte er det små justeringer som skal til, og beste effekt for den enkelte er det når de får hjelp tidlig.

– Skal vi lykkes, må vi i større grad akseptere at ikke alle er 100 prosent hele tiden – og tilrettelegge for et arbeidsliv hvor flere kan stå i arbeid, også når det butter litt. For oss handler dette om mer enn å redusere sykefravær. Det handler om å forstå hva som faktisk ligger bak, og bidra til at flere opplever mestring og kan stå i arbeid over tid.

Her finner du opptak fra pensjonskonferansen, der Kjersti Stenseng var på med.