Guiden som hjelper forbrukerne å spare etisk

– Vi ser at forbrukerne blir mer opptatt av bærekraft. De ønsker å se hvor og hvordan produktene er produsert og hvilket miljøavtrykk de har. Dette gjelder i økende grad også tjenestene de kjøper. Nordmenn har en god del penger på bok, og for mange av forbrukerne er det godt å kunne vite om sparepengene bidrar til mer eller mindre bærekraft, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Et hjelpemiddel til forbrukerne

Et ønske om å gi forbrukerne et hjelpemiddel når de skal vurdere hvor bærekraftig sparepengene deres investeres, er tanken bak initiativet Etisk bankguide, som Forbrukerrådet årlig publiserer sammen med Framtiden i våre hender. Rangeringen er en del av det internasjonale initiativet Fair Finance Guide, som startet i Nederland i 2009 og siden har spredd seg ellers i Europa, Asia og Sør-Amerika.

I Norge vurderes 14 banker, inkludert DNB.

Bankene blir vurdert etter hvilke retningslinjer, krav og policydokumenter de har på 14 viktige samfunnstema, som for eksempel klima, menneskerettigheter, likestilling og skatt. I Etisk bankguide rangeres derfor bankene etter hvor gode retningslinjer de har på samfunnsansvar, etikk og bærekraft.

At kundene blir stadig mer opptatt av bærekraft, kjenner Kaj-Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB, seg igjen i.

Kundene er opptatt av mer enn avkastning

– Mange av kundene vil at sparepengene skal investeres ansvarlig i tillegg til å gi avkastning. Vi erkjenner at det ikke alltid er like lett å orientere seg i de ulike spare- og investeringsmulighetene som forbruker, så denne typen rangeringer er uten tvil nyttige for forbrukerne, sier Kaj-Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.

Georgsen minner om at DNB er Norges største bank og at det innebærer et stort ansvar. Derfor mener DNB-direktøren det er bra med denne typen utfordringer og forventninger som bidrar til at både de og andre i bransjen skjerper seg.

Flere klatrer på Etisk bankguide

Både DNB og flere av de andre bankene har gjort vesentlige forbedringer de siste årene. Det ønsker Forbrukerrådet å løfte frem.

– Vi har gjennomført denne undersøkelsen over flere år, og det vi ser er at mange banker og finansforetak har tatt resultatene inn over seg og klatret på listen. Noen har vært og er fortsatt gode. Samtidig er det spennende å kunne vise frem de som har løftet seg. VI ønsker å stimulere til godt bærekraftsarbeid over tid, og premiere de bedriftene som har jobbet langsiktig, fortsetter Blyverket.

«Det handler om å være god rollemodell som størst»

DNB havner i år på fjerdeplass, etter to år med solide hopp. Siden 2017 utgjør det en kraftig forbedring fra 40 til 67 prosent. I tillegg får DNB prisen for Årets Fullspekterbank, for bærekraftsarbeidet innenfor både forvaltning og kreditt.

– DNB er Norges største bank og har derfor et stort ansvar. Det handler om å være god rollemodell som størst. DNB tar etter vår oppfatning dette ansvaret på alvor. Likevel viser gjennomgangen at banken har et forbedringspotensial på å styrke retningslinjene på miljøområdet, særlig innen klimaendringer og energiproduksjon, sier Blyverket.

DNB har de siste årene jobbet med å integrere samfunnsansvar og bærekraft ennå bedre i kjernedelen av forretningen. Bedre score tar Georgsen som et tegn på at banken er på riktig vei.

– Vi blir veldig motivert av å se at arbeidet gir resultater, også når vi vurderes av andre. Styret og ledelsen i DNB har plassert samfunnsansvar som en prioritering i ny strategi. For oss er det viktig å leve opp til kundenes, eiernes og samfunnets forventninger til oss. DNB har utviklet seg mye siden første runde av Etisk bankguide, og årets score viser at vi er på riktig vei, fortsetter Georgsen.

Ansvarlige investeringer er viktig i DNBs sparetilbud

Han trekker særlig frem det systematiske arbeidet til investeringsteamet som forvalter spare- og pensjonspengene til DNBs kunder.

– Vi har tydeligere og klare forventninger til de selskapene vi plasserer penger i. Ved å satse på de som er på lag med fremtiden, kan vi både bidra positivt til utviklingen og gi bedre avkastning på kundenes penger. Våre forvaltere er derfor tett på selskapene og følger opp. I tillegg har vi fond med en særlig bærekraftsprofil, som DNB Miljøinvest og DNB Lavkarbon.

Selv om scoren har gått kraftig opp to år på rad, er Georgsen likevel klar på at det fortsatt er viktige forbedringsområder.

– Vi scorer jevnt over bra i alle kategorier, men vi jobber stadig for å forbedre oss. Vi har blant annet gode planer for hvordan vi skal bli enda flinkere til å påvirke bedriftskundene våre i en bærekraftig retning, sier Georgsen.

– I tillegg erkjenner nok alle at selve metodikken i Etisk Bankguide også kan bli bedre. Når våre fond investerer i bedrifter har vi en betydelig påvirkningskraft, og den benytter vi oss av. Når vi låner ut penger som bank har vi ikke en like sterk posisjon, selv om vi bruker de mulighetene vi har til å påvirke bedriftskundene våre. Derfor blir det «epler og pærer» når man sammenligner banker og rene forvaltningsselskaper. Her bør det bli tydeligere for forbrukerne hva som faktisk måles. Uansett vil jeg gi honnør til Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender for arbeidet de gjør og for at de bidrar til en mer bevisst og ansvarlig finansnæring, avslutter Georgsen.

Etisk bankguide er ikke alene om å vurdere selskapers arbeid med bærekraft. Nylig kom også CDP med sin vurdering av flere internasjonale selskap, rettet særlig mot investorene.