Klima tallfestes for investorer

 

Lesetid 5 min lesetid
Publisert 31. jul. 2017
Artikkelen er flere år gammel

Verdens investorer trenger mer og bedre informasjon om konsekvenser av klimaendringer. DNB vil sammen med noen av verdens største banker være med på et pilotprosjekt i FN-regi som vil danne grunnlaget for fremtidens klimarapportering.

– Vi ønsker velkommen initiativet fra UN Environment (UNEP) og ønsker å bidra direkte, for vi tror at ved å være tidlig ute i dette pionerarbeidet vil vi kunne prege de standardene som kommer. Men jeg tror det vil ta noen år før det kommer konkrete krav om slik rapportering, sier Kaj-Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.

Han mener dette blir en ny og annen måte å tenke klima på enn avgifter, der man heller legger til rette for at investorene får innsikt til å gjøre strategiske gode klimavalg.

– Klimaendringer er reelle. De har konsekvenser for selskapene. Det kan være direkte, så som at produksjonen forstyrres av høyere temperatur eller mer nedbør. Eller det kan være indirekte og skyldes politiske tiltak og reguleringer. Investorer trenger bedre informasjon for å skille mellom morgendagens vinnere og tapere. Nå har vi fått på bordet et utgangspunkt for klimarapportering, som kan gjøre det lettere å sammen– Vi ønsker velkommen initiativet fra UN Environment (UNEP) og ønsker å bidra direkte.

Georgsen påpeker at klimaendringer slår rett inn på bunnlinjen, og som investor vil man ønske å vite om selskapene er forberedt og tar innover seg det som vil komme.

– Har de en plan for å redusere risiko? Har de en strategi for å utnytte nye forretningsmuligheter som oppstår? Akkurat som innen digitalisering, vil en endring av eksisterende klimatiske forutsetningene skje mye raskere enn mange har trodd. Da trenger investorer bedre verktøy for å kunne gjøre bedre vurderinger av risiko og muligheter.

Pengemakten på lag med idealister
Georgsen mener at det som før ble drevet av idealister, drives nå også av pengemakten.

– Dette er et eksempel på at finansverden tar samfunnsansvar, men like mye at «money talks». Stadig mer av verdens kapitalforvaltning er langsiktig, på grunn av en voldsom oppbygging av privat pensjonssparing. Vi vil se en oppvåkning særlig i den langsiktige kapitalen til klimaendringer, fordi det som var lønnsomt i dag ikke vil være det lenger, og vi vil se nye vinnere. Vi vil se selskaper som griper de nye forretningsmulighetene, og det vil investorene være opptatt av.

For DNB er dette interessant blant annet fordi banken forholder seg til langsiktige risiko- og lønnsomhetsvurderinger. Britenes sentralbanksjef Mark Carney, som har vært sentral i dette arbeidet, har sagt at klimaendringer er den største trusselen mot finansiell stabilitet. Bankene låner ut penger langsiktig, og da ønsker man ikke å låne ut til selskaper som har forretningsmodeller som ikke er bærekraftige eller eiendeler som vil miste verdi.

ZERO (Zero Emission Resource Organisation) mener det er positivt at DNB bidrar til å sette fokus på rapportering knyttet til nettopp klimarisiko, og at det etableres en standard.

– Klimarisiko blir i for liten grad tatt hensyn til når det tas beslutninger i næringslivet. Jeg tror både politikere og næringsliv i dag undervurderer konsekvensen av en langsiktig strukturell nedgang for fossil energi, dette er ikke en alminnelig konjunktursyklus, sier Per Kristian Sbertoli, fungerende kommunikasjonssjef i ZERO.

– Et konkret eksempel er «Oljefondet». SPU er satt opp for å sikre en god forvaltning av våre verdier, og sikre en avkastning som trygger fremtiden vår. Når klimamålene realiseres, vil fossile investeringer fort tape seg i verdi. Det betyr at den finansielle risikoen øker, noe Oljefondet bør ta hensyn til. Porteføljen er ikke rustet for global omstilling av energisektoren, med omlag 20 prosent av investeringene i olje og gass, og bare 1 prosent i fornybar energi.

CICERO (Senter for klimaforskning) mener dette er et veldig viktig arbeid og det har stor verdi at DNB bidrar til at det blir enklere for bank og finanssektoren å vurdere klimarisiko og klimamuligheter.

– CICERO opplever også en økende interesse fra investorer og finanssektoren som ønsker mer kunnskap om hvordan endringer i klima og klimapolitikk vil påvirke lønnsomhet på kort og lang sikt. Vi har et fruktbart samarbeid med DNB som deltar i Advisory Board for CICERO Climate Finance. Dersom UNEP og bankene som deltar i dette pilotprosjektet kan bidra til systematisk og relevant informasjon om klimarisiko, vil det ha stor betydning for verdens kapitalflyt. Hvis investorene søker til de mest klimavennlige løsningene vil det bidra betydelig til det grønne skiftet, sier leder i CICERO, Kristin Halvorsen.

FN leder arbeidet
UNEP, som ledes av Erik Solheim, har tatt en tydelig rolle i å utvikle hvordan vi nå kan gå fra prat til handling. DNB vil være med i et pilotprosjekt med en rekke av verdens ledende internasjonale banker og utvikle klimarapportering for fremtiden.

Etter utgivelsen av anbefalingene fra Financial Stability Boards (FSB) Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) i slutten av juni, har ikke banker bare støttet anbefalingene, men også erklært at de har til hensikt i og sammen jobbe med en praktisk tilnærming til gjennomføringen av den nokså banebrytende og fremtidsrettede rammeverket.

Målet er å øke mengden, påliteligheten og kvaliteten av informasjonen om finansinstitusjoners eksponering mot klimarelaterte risikoer og muligheter vil styrke stabiliteten i markedet og legge til rette for finansiering av overgangen til en mer stabil og bærekraftig økonomi.

Bankene vil samarbeide for å vurdere hvordan de best kan vedta viktige elementer i TCFD anbefalinger og presentere sine resultater i en UNEP publikasjon våren 2018. Denne publikasjonen skal være et veiledningsdokument som alle kan bruke. Bankene som tar del i dette prosjektet har derfor gått med på å avdekke bankens eksponering for klimaendringer-induserte risikoer. Bankene ønsker å sette en ny industristandard og vil komme de regulatoriske kravene vi mener kommer, i forkjøpet.

UNEPs pilotgruppe omfatter følgende UNEP FI bankmedlemmer: ANZ, Barclays, Bradesco, Citi, DNB, Itau, National Australia Bank, Royal Bank of Canada, Santander, Standard Chartered, TD Bank Group og UBS.

Se E24 omtale dette

Bakgrunn:
Financial Stability Board (FSB) under ledelse av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney etablerte for ca.1 år siden «Task Force for Climate-related Financial Disclosures» (TCFD). Arbeidsgruppen, under ledelse av Michael Bloomberg, fikk i oppgave å utrede hvordan selskaper på en bedre og mer systematisk måte kan rapportere om klimarelatert risiko. Bloomberg-rapporten presenterer en rekke råd og anbefalinger selskaper bør vurdere i lys av overgangen til lavutslippssamfunnet.

Bedre, mer tilgjengelig og mer sammenliknbar informasjon vil gjøre det lettere for investorer å forstå og styre klimarisikoen ved sine investeringer. Samtidig kan det redusere risikoen for finansiell ustabilitet knyttet til brå omvurderinger av verdiene til selskaper som er utsatt for klimarisiko.

I juni 2017 presenterte Michael Bloomberg og Mark Carney resultatet fra arbeidet i G20. Målet med arbeidet er å utvikle systemer for frivillig rapportering av klimarelatert informasjon fra selskaper – slik at investorer, banker, forsikringsselskaper og andre interessenter kan være oppdatert. I arbeidet med rapporten deltok en rekke eksperter fra finansnæringen, selskaper og akademiske miljøer fra hele verden. Task Force-gruppen har sett på både fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko knyttet til klimaendringer, og hva som kan være gode systemer for rapportering i mange forskjellige industrier.

Arbeidet og anbefalingene fra Task Force-gruppen vil hjelpe selskaper å forstå hva slags rapportering finansmarkedene ønsker – for å måle og svare på klimarelatert risiko, og oppfordre selskaper til å utvikle deres rapportering i tråd med investorers behov.