286 nordmenn ble lurt av «nye venner» for tilsammen 164 millioner kroner

Vær obs på at ukjente som tar kontakt via telefon, epost, Facebook og forskjellige datingsider kan være bedragere. I 2017 ble 286 nordmenn lurt av slike for tilsammen 164 millioner kroner, ifølge Økokrim.

Lesetid 4 min lesetid
Publisert 27. feb. 2018
Artikkelen er flere år gammel

– I løpet av de siste par årene ser vi at det er flere blir lurt, men at totalsummen som de blir lurt for, er blitt mindre. Totalsummen var størst i 2015 da 209 nordmenn ble lurt for tilsammen 280 millioner kroner, opplyser rådgiver i Økokrim, Anne Dybo. Hun regner imidlertid med at de ikke fanger opp alt og at det er mørketall.

Ovennevnte bedragerier betegnes ofte som sosial manipulasjon eller datingsvindel. Det går ut på at kriminelle oppretter kontakt for å opparbeide tillit hos deg, mens formålet hele tiden er å lure deg for penger. Når du da blir lurt kan det ta lang tid før du skjønner det. Mange ønsker heller ikke å forstå det, fordi de trodde de kunne stole fullt og helt på vedkommende.

– Ut i fra de henvendelsene som Økokrim får, virker det som bankene nå er blitt flinke til å stoppe folk som blir lurt av datingsvindlere, sier Dybo.

DNBs utredere og avdelingen for Kort- og bankreklamasjoner behandler mange slike saker hvert år, og de erfarer at mange av dem som rammes sitter igjen med skamfølelse eller føler seg dumme som lot seg lure. Det er det ingen grunn til, mener de.

Ifølge DNBs utredere er det oftest organiserte kriminelle som står bak, ulike grupper som har «spesialisert seg» på ulike former for bedragerier. De bruker som regel god tid på å bygge tillit og forer ofte offeret med dokumentasjon utstedt av advokater, stiftelser, militæret og diverse myndigheter for å understøtte historien sin slik at de fremstår som ekte og troverdige. Det er vanskelig å si noe konkret om hvor disse befinner seg, fordi de bedragerirelaterte transaksjonene gjennomføres i mange ulike land over hele verden.

Dette gjør du hvis du er blitt lurt:

• Anmeld til politiet og si fra til banken.
• Opprett ny epostadresse.
• Sperr kort og bytt kodebrikke og BankID hvis bedrageren kan ha fått tilgang.

Vær alltid obs hvis:

• Du blir kontaktet i datingtjenester
• Du blir bedt om å legge til folk som du aldri hør hørt om, på Facebook eller andre sosiale medier.
• Du blir oppringt av en «profesjonell og hyggelig investeringsrådgiver» som råder deg til å investere. Dette kan være investeringssvindel.

Et godt råd fra DNBs utredere:

• Du bør ikke ha en åpen profil på Facebook slik at hvem som helst kan søke deg opp.
• Vær kritisk til hva du deler på sosiale medier.
• Ikke godta venneforespørsler fra personer du ikke kjenner.

De kriminelle vil også ofte spørre om å få kontakt på en mer personlig arena enn sosiale medier, for eksempel via privat e-post eller telefon, fordi de falske profilene deres i sosiale medier ofte stenges etter hvert som de oppdages. De kriminelle som opererer på denne måten, har ofte flere ulike profiler i sosiale medier. DNBs utredere har avdekket flere saker hvor både to og tre kunder samtidig er blitt bedratt av samme person.

Mange av dem som er blitt lurt har blitt kontaktet av personer som:

  • Har gitt seg ut for å være soldat eller ansatt i det amerikanske forsvaret.
  • Sier at de av ulike årsaker ikke har tilgang til egne konti og trenger din hjelp til å overføre penger for seg eller legge ut penger.
  • Trenger penger til å betale «taxes» eller «fees» for å skulle motta midler / pakker i retur, ofte arv eller andre verdisaker.
  • Informerer deg om at du har vunnet i et lotteri, som du ikke vet at du har deltatt i.
  • Ber deg om penger for å løse personer fra kontrakter eller sykehusopphold eller fengsel
  • Oppgir å være på vei til Norge, men blir angivelig stoppet på flyplassen og ber om hjelp til å betale nye gebyrer og div.
  • Vil utnevne deg som formueforvalter for en arv.
  • Sier de har sendt en pakke med diplomatpost, som du må betale for å hente.
  • Fremstår som en kjent person fordi vedkommende har opprettet falsk twitter- og facebook-konto med bilder av den kjente personen. Avslører du følgende, skygg unna, for det betyr som regel at du er i ferd med å bli lurt:
  • Mottakerkontoen står i et annet navn enn den personen som du er i kontakt med.
  • E-postadressen tilhører ikke «selskapet» som personen sier han/hun jobber for (sjekk på Google).
  • Betalingene dine går til flere forskjellige mottakere i flere forskjellige land og ikke til reell sluttmottaker.
  • Du må betale for «clearance fee» eller «antihvitvaskings gebyr» for å få utbetalt midler.
  • Personen som er blitt din venn forteller om et sykt familiemedlem og/eller andre personlige problemer der du blir bedt om å hjelpe til ved å sende midler.
  • Din «nye venn» har opprettet en konto til deg i en utenlandsk bank.

Unngå å bli «muldyr»!

Vær også obs når noen ber deg om å motta midler på din konto i Norge for å så videresende til en «venn» av vedkommende i Norge eller i utlandet. Dette er en vanlig i bedragerisaker. Du bes da om å være det som på fagspråket kalles «muldyr», en som frakter penger. Økokrim tror at 18 av de 286 personene som ble lurt/sendte penger til bedragere i 2017, er såkalte muldyr. Vær klar over at det kan være straffbart å stille sin konto til disposisjon for andre på denne måten, fordi pengene ofte stammer fra straffbare handlinger.