Tidligere etterretningssjef ble bankrådgiver: Her er hans tanker om verdenssituasjonen

Hvordan havner en tidligere etterretningssjef opp i bank, og hva i all verden jobber han med der?

Lesetid 6 min lesetid
Publisert 16. jun 2016
Artikkelen er flere år gammel

– Det er litt tilfeldig at jeg endte opp i DNB, sier Kjell Grandhagen.

I forsvaret skal man egentlig pensjoneres som 60-åring, men sjefen for etterretningstjenesten fikk lov til å jobbe et år ekstra. For en mann som har jobbet med 150 prosents innsats, var det unaturlig å slutte helt å jobbe.

– DNB dukket opp som en mulighet, og det gir meg en sjanse til å jobbe med noe som er meningsfylt og interessant, samtidig som jeg får jobbe med et fagfelt jeg har jobbet med i mange år.

Grandhagen er ansatt som konsulent i avdelingen Riskostyring, og jobber med geopolitiske analyser for banken. Han bruker dermed mye tid på å lese nyheter og fagstoff, delta på konferanser og snakke med nettverket sitt.

– Men hvorfor er geopolitikk interessant for DNB?

– Det er interessant for en bank som har en betydelig internasjonal virksomhet. DNB har et stort internasjonalt engasjement, og det betyr at man er eksponert for de kreftene som er der ute, enten det er krig og konflikt, sviktende regimer eller andre ting. Det påvirker lønnsomheten i investeringer både for banken og bankens kunder. Geopolitikk er altså interessant når banken skal vurdere langsiktig risiko.

Kan du gi et eksempel?

– Hele utviklingen i Midtøsten-regionen påvirker forhold som har betydning for norsk økonomi på lang sikt. Migrasjonsstrømmen, risikoen for terror, stabiliteten i oljeleveranser, utviklingen i Kina er et annet eksempel.

Den tidligere etterretningssjefen kan av åpenbare grunner ikke lenger bruke den graderte delen av kunnskapen og informasjonen han tidligere hadde tilgang på, men forteller at det dreier seg om å bruke en metodikk for å vurdere utviklingstrekk.

BELEST: Den tidligere etterretningssjefen bruker mye tid på lese seg opp på hva som skjer rundt om i verden.

– Den sitter i ryggmargen, og det kommer den til å gjøre en stund fremover så lenge jeg holder meg oppdatert på utviklingen. Det gjelder å ha et mangfold av kilder, og en evne til å se på helheten, sier han.

Han trekker frem fem utviklingstrekk i Europa han anser som spesielt interessante:

Presidentvalget i USA

– Som kandidat etterlater Donald Trump betydelig uforutsigbarhet og usikkerhet rundt i hvilken retning han vil ta USA. Om det fortsetter hvis han blir valgt, er imidlertid usikkert, men det er ikke uten grunn at folk er bekymret for at han kan bli president. Det vil nok føre til en dreining i politikken som også kan påvirke Norge.

Folkeavstemningen i Storbritannia om EU (Brixit)
– Hvis Storbritannia skal forlate EU, er det etter min mening veldig alvorlig. Ikke nødvendigvis så alvorlig for Storbritannia, men for EU. Jeg er usikkert på om de kan klare seg uten dem. Hvis de går ut er det ikke gunstig for verken EU eller resten av verden.

Utviklingen i Midtøsten
– Terror, konflikter, ustabile regimer, migrasjon og ustabilitet. Det dreier seg også om latente konflikter som igjen gjør det vanskeligere å forutsi utviklingen fremover. En del av de landene som tradisjonelt har vært stabile, er det ikke lenger – som Egypt, Tyrkia, og Saudi Arabia.

Russland
– De har betydelige kortsiktige utfordringer gjennom lav oljepris og sanksjonene som kom i kjølvannet av konflikten med Ukraina. Det som er mest bekymringsfullt er den langsiktige utviklingen. Det er et gap mellom ambisjonene om å være en stormakt og ressursgrunnlaget de har for å få det til. Vi vet fra historien at en slik situasjon representeres en betydelig utfordring for omgivelsene.

– Nordmenn har ingen grunn til å frykte dem på kort sikt, de er ikke imperialistiske. Det er mer en langsiktig usikkerhet som vi må ta inn over oss. Vi har en nær nabo som har enorme ambisjoner de vanskelig kan klare å møte, og det er et land som er mer og mer autoritært. De gikk ikke den demokratiske retningen mange trodde de skulle.

Kina og Asia.

Kina og Asia er interessant grunnet den økonomiske utviklingen og at Kina har et spesielt styresett. De ser fortsatt på seg selv som en kommunistisk folkerepublikk, men er egentlig superkapitalistiske. Det ligger en spenning i Kinas statsstruktur som vil bli utfordret fremover. Skal de henge med i den økonomiske utviklingen må de åpne seg. Og da er det spørsmål hvordan de vil takle det.