Foreldrehjelp fra A til Å

1. Lær barna å spare
2. Sikkerhet i foreldres bolig
3. Foreldre tar opp lån sammen med barnet
4. Pengegaver og forskudd på arv
5. Privat lån

Én av tre førstegangskjøpere er avhengige av hjelp fra foreldre når de skal kjøpe sin første bolig. Dette kan være i form av pengegaver, arv eller sikkerhet i foreldrenes bolig. For mange unge kan det virke nærmest umulig å komme inn på boligmarkedet.

Alle banker i Norge må følge myndighetenes utlånsforskrift, som krever en grundig vurdering av låntakers betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet. Mange unge er avhengige av å få hjelp til å oppfylle kravet om 15 prosent egenkapital, og trenger en realkausjonist. Andre har ikke høy nok inntekt til å tilfredsstille kravet om fem ganger inntekt, og ønsker derfor en medlåntaker. Noen har behov for begge deler.

Foreldre bør nøye vurdere ulike alternativer og muligheter før de tar den endelige beslutningen om å hjelpe barna ut på boligmarkedet. Det er ikke alltid foreldre ønsker eller har mulighet til å bidra med økonomisk støtte eller sikkerhet. Da finnes det andre alternative metoder for at unge kan ta første skritt ut på boligmarkedet.

Barn som har gode økonomiske vaner fra de er små, er bedre rustet til å håndtere egen økonomi når de blir voksne. Jo tidligere barn begynner å spare, desto større sjanse er det for at de har tilstrekkelig med egenkapital når tiden er inne for boligkjøpet.

Et godt råd er at foreldre tar seg tid til å lære barna sine om økonomi og sparing gjennom hele oppveksten. Les mer om økonomisk læring og sparing til barn.

Tips! Det er smart å starte tidlig. Foreldre kan opprette en sparekonto i barnets navn. Les mer om Barnas Sparekonto.

Mange foreldre velger å bruke sin egen bolig som ekstra sikkerhet for barnets lån når barnet har et ønske om å bli boligeier, men ikke har tilstrekkelig med egenkapital.

En realkausjonist er en person som stiller sin bolig som tilleggssikkerhet for et lån. Hvis foreldrene velger å stille som realkausjonister betyr dette at de deler ansvaret for låneandelen de har stilt sikkerhet for, sammen med barnet.

Foreldre bør tenke gjennom dette før de stiller med sikkerhet:

• Foreldre bør vurdere nøye om de faktisk har økonomisk kapasitet til å stille som realkausjonister. Som realkausjonist vil man stå juridisk ansvarlig for gjelden som låntakeren ikke kan betale.
• Det er viktig at foreldre som ønsker å stille som realkausjonister er klar over at det vil begrense deres egne muligheter for fremtidige lån, for eksempel hvis man ønsker å kjøpe seg fritidsbolig, bytte bolig eller ønsker å hjelpe søsken inn på boligmarkedet.
• Foreldre bør være klar over at det er bindende med en utløpsdato og man kan ikke trekke seg, dersom man bestemmer seg for å stille som realkausjonist.

Dersom barnet ikke har tilstrekkelig betalingsevne, kan foreldrene velge å stå som medlåntaker på barnets boliglån. Dette innebærer at de tar opp lånet sammen med barnet, og begge parter vil da dele ansvaret inntil barnet har tilstrekkelig inntekt og ønsker å bære lånet alene.

Økonomiske vurderinger foreldre bør ta hensyn til:

• Låntaker og medlåntaker vil stå like ansvarlig for at hele lånebeløpet tilbakebetales. Hvis barnet ikke skulle klart å betale, vil medlåntaker stå ansvarlig for å betale.
• Foreldre bør vurdere om de på et senere tidspunkt ønsker å låne penger fra banken, enten det er for å pusse opp eller kjøpe ny bolig. Det å stå som medlåntaker kan begrene ønsket låneopptak dersom man er medlåntaker på et lån.
• Det å stå som medlåntaker vil utgjøre en større risiko enn å stille som realkausjonist siden man stiller sikkerhet for hele lånet.

Tips! Vurderer du å stille som medlåntaker? Da bør du sørge for å ha en sameieavtale hvor begge parter får tinglyst sin eierandel.
Les mer om sameieavtale.

Å gi pengegaver eller forskudd på arv, er blant de vanligste måtene foreldrene velger å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Dette kan være en fin løsning hvis man har god økonomi og ønsker å hjelpe barna med boligkjøpet. I enkelte tilfeller kan det faktisk være bedre å gi en pengegave, istedenfor å binde opp egen økonomi eller egen bolig til barnets boligkjøp.

Skal du gi en pengegave til et av barna dine, er det viktig at du fyller ut et gavebrev. I gavebrevet bør du fylle ut alt av nødvendig informasjon, som hvem som skal motta gaven, beløp og dokumentasjon på hvor pengene kommer fra. Som DNB-kunde får du gratis tilgang til gavebrevmaler fra vår samarbeidspartner, Ally Advokater.

Dette bør man vite om pengegaver:

• Foreldrene må kunne vise til dokumentasjon på hvor pengene kommer fra.
• Det er ingen grense for hvor mye familie og nær slekt kan gi i forskudd på arv. Det er heller ingen arve- eller skatteavgift.
• Barnet som mottar pengene må ikke dokumentere gavene i skattemeldingen, men må legge frem en liste over giverens familietilknytning dersom Skatteetaten ber om det.
• Forskudd på arv som skal trekkes fra arven senere, må tydeliggjøres skriftlig for barnet som mottar pengene.

Et alternativ for å hjelpe barna med å komme i mål med egenkapitalkravet, er at foreldre tar opp et privat lån.

• Dette kan være et godt alternativ for foreldre som ikke har penger tilgjengelig til å disponere egenkapitalen på konto, eller som ikke ønsker å binde opp huset i sikkerhet.
• Foreldre bør være klar over at dette er gjeld som skal betales tilbake og som vil påvirke lånebeløpet på lik linje som annen gjeld.
• Det er viktig å huske på at både lånet og eventuelle renter skal føres i begges selvangivelse, hvor skriftlig avtale om tilbakebetaling legges ved som dokumentasjon.
• Foreldre bør nøye vurdere konsekvensene før de tar opp et lån for å støtte barna, da dette kan påvirke deres egen økonomi og fremtidige muligheter.

Ikke alle har økonomisk mulighet til å hjelpe barna med å komme inn på boligmarkedet. Dette kan skyldes begrensede ressurser eller andre familiemessige hensyn. I slike tilfeller kan barna utforske alternative løsninger som passer deres situasjon og ønsker.

Ved å undersøke og vurdere ulike alternativer kan unge finne veien til sin første bolig på en måte som er tilpasset deres egne forutsetninger. Det finnes ofte andre løsninger. Vi anbefaler våre kunder til å ta en prat med en våre rådgivere.

Ung-milliarden

Gjennom Ung-milliarden setter vi av en milliard per halvår for å hjelpe unge som ikke har tilstrekkelig egenkapital eller mulighet for foreldrehjelp, inn på boligmarkedet.

Sparing

Start sparingen så tidlig som mulig. Det er smart å opprette en BSU-konto. Dette er den beste spareformen for deg under 34 år. Du får en god rente, samt et skattefradrag på 10 prosent på årets innskudd.

Vennelån

Mange førstehjemskjøperes vei inn i boligmarkedet er å kjøpe sammen med noen, enten det er en kjæreste, søsken eller en god venn. Da har man gjerne mer enn én inntekt å basere lånetilbudet på og mer egenkapital å bruke til boligkjøp.
Les mer om Vennelån.

Leie ut et rom

Hvis man ønsker å kjøpe en bolig med flere rom, har man mulighet til å leie ut et soverom for å øke den samlede inntekten sin. Leieinntektene vil tas med i vurderingen av betjeningsevne og vil kunne bety at man kan låne noe mer penger fra banken.
Les mer om utleie.

Leie til eie

Det finnes flere alternative løsninger som kan hjelpe unge som ikke har tilstrekkelig med egenkapital, inn på boligmarkedet. Leie til eie er en ordning som gir unge mulighet til å leie boligen frem til de kan eie den. Vi i DNB har samarbeid med flere utbyggere som tilbyr slike løsninger.

Startlån

For enkelte kan det være et alternativ å søke om startlån fra kommunen. Dette er en løsning for personer som har hatt langvarige økonomiske problemer, som ikke har hatt mulighet til å spare opp egenkapital. Denne løsningen er vanligst blant barnefamilier, eldre og funksjonshemmede.