Spørsmål og om svar om pensjonsreformen

Hvorfor trenger vi en pensjonsreform?

Folketrygden ble innført i 1967 og ny pensjonsreform ble innført 01.01.2011. Årsaken til ny reform er at statens pensjonsutgifter har økt, dette fordi vi lever lenger og kommer senere ut i arbeidslivet. Vårt gamle pensjonssystem ville ikke taklet veksten i pensjonskostnadene i årene fremover, og ville derfor ikke vært økonomisk bærekraftig.

Hvem omfattes av pensjonsreformen?

Opptjening
Personer født i 1963 og senere vil bare tjene opp pensjon etter dagens regelverk.
Personer født i 1954-1962 får en kombinasjon av nytt og gammelt regelverk.
Personer født i 1953 eller tidligere beholder det gamle regelverket for opptjening av pensjon.

Uttak
De nye reglene for fleksibelt uttak av alderspensjon gjelder alle som er født før 1950.

Regulering
Alle omfattes av de nye reglene for uttak av pensjon.
Alle alderspensjonister blir berørt av de nye reglene for regulering av pensjon.

De viktigste endringene som følge av pensjonsreformen

Pensjonsreformen inneholder en rekke nye momenter, men de fire viktigste endringene i reformen er:

  • Alleårsregelen: Lønnsinntekt i alle arbeidsår skal telle med når pensjonen beregnes.
  • Levealdersjustering: Pensjonen reduseres på grunn av at vi lever lenger.
  • Fleksibel pensjonsalder: Alle som har hatt normal eller høy inntekt i mange år vil få mulighet til å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Alderspensjon fra folketrygden blir imidlertid mindre jo tidligere man velger å pensjonere seg.
  • Frihet til å kombinere pensjon og arbeid: Pensjonen blir ikke avkortet om du kombinerer pensjon med arbeid. Det er også mulig å ta ut pensjon delvis - fleksibelt uttak.

Hvordan blir de nye opptjeningsreglene i folketrygden?

Hvert år opparbeider du som arbeidstaker pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opptil 7,1 G. Alle personer mellom 13 og 75 år opparbeider denne rettigheten dersom de er i arbeid. Ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og dagpenger gir også opptjening.

Hva betyr fleksibelt uttak av alderspensjon?

Du kan starte og ta ut alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra fylte 62 år og frem til 75 år. Samtidig er det mulig å ta ut pensjonen helt eller delvis. Det vil si at du kan ta ut pensjon mens du fremdeles er i arbeid. Den kan da tas i følgende uttaksgrad: 20, 40, 50, 60, 80 prosent. Uttaksgraden kan du endre én gang i året. Delvis uttak forutsetter at du har opptjent en årlig pensjonsytelse som tilsvarer minimum 20 prosent av G.

Kan man kombinere Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og arbeid?

Hvis du er omfattet av AFP ordning kan du fra fylte 62 år ta ut AFP samtidig som du er i arbeid. AFP er en livsvarig pensjon som ikke kan tas ut gradert, altså 100%. Den må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden.

Hvor stor blir alderspensjonen min?

Din pensjonsutbetaling er individuell og avhengig av opptjening i folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver, om du er med i en AFP ordning og egen sparing.
Prognose på hva din alderspensjon fra folketrygden blir kan du finne ut ved å gå inn på nettsiden til NAV og velge tjenesten Din Pensjon.
Du kan også gjøre beregninger ved hjelp av DNB sin pensjonskalkulator på dnb.no. Beregn din pensjon

Pensjonsplanlegging - hva bør jeg gjøre?

Bry deg om din pensjon og start planlegging og sparing i tide er det beste råd vi kan gi deg.

Det aller første du bør få rede på er hvor mye du kan regne med å få i pensjon. Vår pensjonskalkulator gjør denne beregningsjobben for deg. Alt du trenger å gjøre er å legge inn noen få opplysninger om deg selv og din økonomi. Du kan på enkelt vis sjonglere med pensjonsalderen og se hva det faktisk utgjør i kroner.

Vår pensjonskalkulator lar deg også velge hvor stor del av lønnen din idag du trenger som pensjonist. Kalkulatoren viser deg raskt om du økonomisk er i rute for å leve ut din store pensjonistdrøm.

Beregn din pensjon

Pensjonsplanlegging - hvilken betydning har valg av arbeidsgiver?

Tjenestepensjon er pensjonsordningen du har gjennom din arbeidsgiver. Det er imidlertid stor forskjell på om din arbeidsgiver årlig setter av 5 000 eller 30 000 kroner til din pensjon.

Forskjellen på en god og mindre god tjenestepensjon kan utgjøre millioner i forskjell når du en gang går over i pensjonistenes rekker.

Derfor bør du:

  • Velge en arbeidsgiver som gir deg en god tjenestepensjon og som har AFP-ordning. Du blir ikke skattlagt for premieinnbetalingene arbeidsgiver gjør for deg. Har du en dårlig tjenestepensjon må du spare mer selv.
  • Ved jobbskifte: Ikke bare fokuser på lønn, men vær oppmerksom på den nye tjenestepensjonen din i forhold til den gamle. Sjekk også at du er sikret ved uførhet og om din nye arbeidsgiver er tilsluttet en AFP ordning.

Pensjonsfeller - hva er det?

Du kan unngå å havne i noen av de mest vanlige fallgruvene ved å være oppmerksom på følgende:

År uten inntekt
«Det skal lønne seg å jobbe» er selve mottoet for det nye pensjonssystemet. Dette betyr at hvert eneste år i arbeidslivet teller med i opptjeningen av pensjon. Friår, studier, deltidsarbeid vil bety at pensjonsbeholdningen din blir mindre enn om du jobber for fullt.

Tidlig pensjon
Ønsker du å gå av med tidlig pensjon, får du færre år med pensjonsopptjening og flere år å fordele beholdningen din på. Det betyr lavere årlig pensjon. Ved å stå lenger i jobb tjener du opp ytterligere pensjon, noe som resulterer i en høyere årlig pensjon. Dette gjelder både for folketrygd/AFP og tjenestepensjon i privat sektor.

Høy lønn
Tjener du over 7,1 ganger grunnbeløpet (G) i Folketrygden, får du ingen opptjening i Folketrygden utover dette. Det betyr at lønn over dette beløpet ikke gir uttelling for opptjening i Folketrygden og AFP i privat sektor. Du kan imidlertid ha opptjening for høyere lønnsnivåer opp til maksimalt 12 G i tjenestepensjonsordninger.

Hvordan påvirker pensjonsreformen meg som jobber i det offentlige?

Selv om det er vedtatt å videreføre bruttoordningen for offentlig tjenestepensjon, er reglene for tjenestepensjon også tilpasset de nye reglene i folketrygden. Dette innebærer at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealderjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.

Det er imidlertid gitt en individuell garanti til de som er født i 1958 eller tidligere om at de er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år, gitt at de har 30 års opptjening. Garantien reduseres når tjenestetiden er mindre en 30 år, og for de som jobber deltid.


Kontakt oss
DNB Liv (man-fre kl. 08-20)
915 05226
Spørsmål