Vær obs på dokumentavgiften på titusenvis av kroner

Det mener finansrådgiver i DNB på Karl Johans gate i Oslo, Madelen Dørmænen.

Årsaken er at du da vil slippe dokumentavgiften som du må ut med hvis du kjøper selveierleilighet. Den er på hele 2,5 prosent av kjøpesummen. Det vil si at du på en leilighet til 4 millioner kroner må betale hele 100.000 kroner i dokumentavgift til staten.

Denne ekstrakostnaden opplever hun at mangle glemmer å ta med regnestykket når de byr på en selveierleilighet, det vil si en leilighet som er del av et sameie.

– Vær obs på at denne dokumentavgiften kommer i tillegg til de 600.000 kronene du må ha i egenkapital (15 prosent av markedsprisen på 4 millioner) for å få låne de resterende 3,4 millionene du trenger for å få kjøpt leiligheten, sier hun.

Dokumentavgiften kan bli et rent tap

Dokumentavgiften påløper som følge av at ny eiendomsrett må tinglyses når du overtar en selveierleilighet. Det vil si at rettigheten din til eiendommen gjøres offentlig kjent. Det skjer når den registreres i grunnboken, som er et register over alle eiendomsretter i Norge. 

– Dokumentavgiften får du ikke tilbake når du selger leiligheten. For unge førstegangskjøper som kanskje vil bytte leilighet etter bare noen få år, kan dokumentavgiften derfor bli et rent tap. For disse kan borettslag være et bedre alternativ, mener hun. 

Dørmænen opplever at de fleste boligkjøpere går etter pris og beliggenhet.

– Det er jo kanskje det viktigste, men du bør samtidig være oppmerksom på fordelene og ulempene ved de ulike eierformene.

Hun gir her en kort beskrivelse av de forskjellene på selveierleilighet, borettslagsleilighet og aksjeleilighet:

• Selveierleilighet: Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie, og du eier selv din eierseksjon. Det betyr at du kan leie ut leiligheten når og hvis du ønsker det.
• Borettslagsleilighet: Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget og får enerett til bruk av din bolig. Disse leilighetene er ikke ment for utleie. Men trenger du å leie ut for en begrenset periode, kan du som regel søke om det. 
• Aksjeleilighet: Det er nesten det samme som borettslagsleilighet. Forskjellen er at du da kjøper en aksje i et boligaksjeselskap.

Sjekk alltid fellesgjeld og fellesutgifter

Dørmænen presiserer at du uavhengig av eierform alltid må se på totalprisen før du legger inn bud.

– Enkelte boliger kan ha høy fellesgjeld og derav høye fellesutgifter, som vil påvirker hvor mye du må betale totalt sett, gjør hun oppmerksom på.

Hun legger til at det også er viktig å sjekke hva fellesutgiftene dekker.

– De månedlige fellesutgiftene i et borettslag omfatter i tillegg til renter og avdrag på fellesgjelden også øvrige driftskostnader som for eksempel trappevask, felles energibruk, kommunale avgifter og hus forsikring.

Sjekk også borettslagets økonomi

Kjøper du borettslagsleilighet eller aksjeleilighet presiserer hun at det er viktig å sjekke borettslagets økonomi før du byr.

– Sjekk alltid om det er forhold ved fellesgjelden du bør være spesielt oppmerksom på. Hvis det er avdragsfrihet på fellesgjelden vil for eksempel de månedlige kostnadene øke så snart perioden for avdragsfrihet er over.

Dørmænen gjør også oppmerksom på at det i borettslag er generalforsamlingen og styret som bestemmer over fellesgjelden og større investeringer som kan påvirke månedskostnadene for deg som beboer.