IMF mener det finansielle systemet i Norge er robust, men ser sårbarheter, særlig i forbindelse med boligmarkedet.
Det Internasjonale Valutafondet (IMF) har gjennomgått det finansielle systemet i Norge. Konklusjonen er at systemet i Norge er robust og godt regulert, men det finnes sårbarheter.
I forbindelse med koronapandemien påpeker IMF at usikkerheten er stor og at de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet fortsatt er den store gjelden i husholdningssektoren, høye eiendomspriser og bankenes avhengighet av finansiering i kapitalmarkedene, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
IMF anbefaler flere forbedringer i Norge. Blant annet at boliglånsforskriften gjøres permanent. Forskriften regulerer hvor mye bankene kan låne ut og stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt.
I tillegg anbefaler IMF at Norge vurderer nye tiltak mot risiko i næringseiendomsmarkedet og styrker tilsynet med mindre banker og IKT-sikkerhet i betalingssystemet.
- Det finansielle systemet i Norge fungerer godt, men vi står overfor utfordringer. IMFs analyse av sårbarheter knyttet blant annet til eiendomsmarkedene og de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet sammenfaller i stor grad med våre egne vurderinger, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
I forbindelse med koronapandemien er det gjennomført en utvidet stresstest av bankene. Det konkluderes med at bankene samlet sett kan bære betydelige tap som kan komme som følge av pandemien og i et nedgangsscenario.
IMF har jevnlig større gjennomganger av medlemslandenes finansielle systemer. Forrige gjennomgang av Norge var i 2014–2015. Under denne nyeste gjennomgangen har eksperter fra IMF hatt en rekke møter med norske myndigheter, finansforetak og fagmiljøer og vært på tre besøk her i landet.