Kortdata fra DNB viser at flere nordmenn enn vanlig valgte å droppe julefeiringen på hytta i 2022.
Analysen viser at det var en 7 prosent nedgang sammenlignet med 2019, og hele 22 prosent sammenlignet med 2021.
Konklusjonen om at mange droppet julefeiringen på hytta holder også stand når vi sammenligner med det nasjonale snittet. I desember økte den nasjonale kortbruken på mat og drikke* med 3 prosent fra 2019, men ble redusert med 11 prosent fra 2021. Ergo skiller hyttekommunene** seg ut i betydelig grad:
| Hyttekommuner | Nasjonalt | |
| Endring fra 2019 | -7% | 3% |
| Endring fra 2021 | -22% | -11% |
– Det er en tydelig nedgang i nordmenns hyttebruk denne julen sammenlignet med 2021 og 2019. Det er naturlig å tenke seg at strømprisen er den viktigste årsaken. Samtidig er det nok også andre aspekter som påvirker, som værforhold, utenlandsturer, eller rett og slett behov for en «hjemmejul» etter mange hytteturer under pandemien, sier direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl.
Leder for alle små og mellomstore bedrifter i DNB, Rasmus Figenschou mener hyttekommunene nok har merket dette, men at det er naturlig at det svinger etter økt hyttebruk under pandemien.
– Gjennom pandemien har lokalnæringen, også i hyttekommunene, gjort en formidabel jobb med å omstille seg for å ta imot et høyere trykk enn ellers. At det svinger, som kortdataen vår viser, er naturlig i så måte, forteller Figenschou.
På tross av nedgangen i hyttebruk julen 2022 peker han på at nordmenn generelt er flinke til å handle lokalt, men at det alltids er rom til forbedring:
– I tøffere økonomiske tider som mange opplever nå er det ekstra viktig å støtte opp om lokalt næringsliv for å opprettholde tilbudet, bevare arbeidsplasser og sikre fremtidig verdiskapning,. Kombinasjonen av redusert etterspørsel med økte kostnader både på varer og elektrisitet har også resultert i en særskilt krevende situasjon for mange utsalgssteder, avslutter han
* Handel av mat og drikke (dagligvarer og Vinmonopolet) er de typiske kategoriene som hyttefolket legger igjen mest penger på, og som dermed blir en god parameter for å måle endring i atferd.
** Vi har fokusert på de 26 mest populære vinterhyttekommunene i landet, basert på ulike oversikter fra SSB.
*** I analysegrunnlaget er «hyttefolk» definert som tilreisende fra en annen kommune.