Strammere utlånspraksis vil ramme de unge

Det mener personmarkedssjef i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.

Hun er skeptisk til at Finanstilsynet vil senke maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt og samtidig redusere fleksibilitetskvoten fra 10 til 5 prosent, det vil si andelen lånesaker der bankene kan gjøre unntak - hvis det er grunn til det.

Spiten viser til at en kunde med 450.000 kroner i årsinntekt og 300.000 i studielån, som er et ganske vanlig case, i dag ikke kan få mer enn 1.950.00 kroner i boliglån - hvis banken ikke kan gjøre unntak. Hvis maksimal gjeldsgrad reduseres til 4,5 x inntekt, vil vedkommende få kun 1.725.000 kroner i boliglån.

- Disse forslagene vil altså ramme dem som har minst. Deriblant unge førstegangskjøpere og kunder som opplever midlertidige sårbare livssituasjoner, som eksempelvis skilsmisse. Dette er kundegrupper som vi i dag er opptatt av å finne gode løsninger for, opplyser hun.

BSU

Finanstilsynet foreslår også å avvikle reglene om at BSU-midler kan trekkes fra lånebeløpet ved beregning av kundens gjeldsgrad og belåningsgrad. 

- Dette forslaget støtter vi heller ikke. Forskriften bør ikke være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av BSU-sparing etter at de har kjøpt sin første bolig, sier hun.

Bankenes ansvar

Prinsipielt mener Spiten at utlånspraksis bør være bankenes eget ansvar. 

- Samtidig har vi forståelse for myndighetenes vurderinger og behov for regulering gitt fortsatt sterk vekst i husholdningenes gjeldsbelastning, sier personmarkedssjefen.

Nettopp det er Finanstilsynets begrunnelse for hvorfor de anbefaler ytterligere innstramninger: 

«Det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene framover og at mange husholdninger tar opp store lån, blant annet fordi rentenivået er svært lavt. Høye boligpriser gir også mange husholdninger mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig,» skriver tilsynet i pressemeldingen som ble sendt ut mandag 28. september. Her er noen av endringene som foreslås:

• Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis samles i én forskrift og utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
• Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
• Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet (i gjeldende forskrift er kvoten 10 prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er 8 prosent).
• Det gis ikke en fleksibilitetskvote for andre lån enn boliglån.
• Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.

Denne gjelder fortsatt

Eksisterende boliglånsforskrift vil uansett gjelde ut 2020, og den ser hovedsakelig slik ut. Det vil si at følgende må være på plass for at bankene skal kunne gi deg lån:

• Samlet gjeld (inklusiv kredittrammer og studielån, men minus penger på BSU-konto) skal ikke være større enn fem ganger inntekten
• Hvis du skal bo i boligen selv, må du ha minst 15 prosent egenkapital (penger på BSU-konto tas med i beregningen av egenkapital)
• Hvis du skal kjøpe sekundærbolig i Oslo, må du ha minst 40 prosent egenkapital
• Bankene har rom til å bruke skjønn i 8 prosent av andelen lån de gir i Oslo, og 10 prosent i resten av landet. Bankene fikk i et begrenset tidsrom økt fleksibilitet på grunn av koronakrisen, men etter tredje kvartal 2020 tilbakeføres som nevnt fleksibilitetskvoten til henholdsvis 8 og 10 prosent av lånene som tidligere.