"En første renteheving vil være riktig snart"

Renteheving fra Fed i mars … Gårsdagens rentemøte i Fed bekreftet langt på vei det kommunikasjonen på forhånd har indikert og som markedene priser som sitt mest sannsynlige scenario. Styringsrenten settes opp i mars om ikke noe uforutsett skulle skje. Selv om pressemeldingen ikke påpekte at man i arbeidsmarkedet har nådd maksimum sysselsetting, som er at av to premisser Fed har satt for å kunne heve renten, innrømmet sentralbanksjef Powell på pressekonferansen at et flertall av medlemmene i rentekomiteen vurderte det til å være tilfelle. Powell sa dessuten at en første renteheving vil være riktig snart og at komiteen er «of a mind to raise the federal funds rate at the March meeting».

… og nedbygging av balansen fra sommeren av. Som antatt, publiserte også Fed oppdaterte prinsipper for hvordan balansen skal bygges ned. Nedtrappingen skal begynne etter første renteheving, tidligere enn sist da rentehevingene først skulle vært godt i gang. Sentralbanksjefen indikerte at balansen skal bygges ned betydelig, at de vil starte tidligere og gå fram raskere enn sist. En avgjørelse på dette vil tas i løpet av de neste møtene. Vi tror dermed fortsatt at nedtrappingen begynner i sommer.

Haukaktige signaler gjør at markedet fortsatt frykter raskere innstramming. Som Ingvild nevnte i gårsdagens morgenrapport, har markedsuroen den siste tiden sitt opphav i både at Fed skal stramme til og hvor fort den vil stramme til. Til det siste helte Powell kaldt vann i årene på markedsaktørene. De finansielle forholdene blir fortsatt beskrevet som lempelige, og Powell pekte på at den siste tids markedsuro var om lag som forventet. Han utelukket heller ikke at det kunne bli aktuelt å heve renten med 50 basispunkter eller oftere enn på annethvert møte. Amerikanske aksjemarkeder som i forkant av pressekonferansen var opp om lag 2 prosent, snudde brått og endte dagen med et lite fall. Rentene steg kraftig, og markedene priser nå inn nesten fem fulle rentehevinger i år. Lange renter gjorde også et hopp, med amerikansk tiåring opp 8 basispunkter til 1,84 prosent. Dollaren styrket seg også, med EURUSD ned til 1,122.

Hålkeføre i markedene. Gårsdagens Fed-møte og markedsreaksjonene i etterkant er et godt eksempel på det viktigste temaet vi trekker fram i vår halvårsrapport Økonomiske Utsikter som vi publiserte i går. Risikoen for at inflasjonen vil bite seg fast på et høyt nivå tross noe lavere økonomisk vekst, gjør at sentralbanker verden over er i ferd med å stramme inn. Etter mange år med svært ekspansiv pengepolitikk er usikkerheten stor for om finansmarkedene vil klare å stå på egne bein. Det er en vanskelig balansegang sentralbankene begir seg ut på. Blir inflasjonspresset sterkere enn vi antar, er det en klar risiko for at styringsrentene vil heves raskere og til et høyere nivå for å få bukt med inflasjonen. Ønsker du å gå mer i dybden, finner du hele rapporten her, opptaket fra webinaret vårt her og podkaster om global og norsk økonomi hhv. her og her.

Fortsatt stramt oljemarked gir høy oljepris. Og risiko for at vi på nytt ser gamle høyder. Også vår oljeanalytiker Helge André Martinsen slapp oppdaterte utsikter i går. I rapporten (som kan leses i sin helhet her) peker han på hvordan den globale oljeetterspørselen er sterk til tross for at pandemien fortsetter. Biltrafikken har hentet seg inn igjen, varetransporten på vei er på et rekordhøyt nivå, petrokjemisk industri drar nytte av sterk industriproduksjon i mange land og selv flytrafikken er nå kun 19 prosent lavere enn den var i 2019. Samtidig er fleksibiliteten på tilbudssiden begrenset. Oljeselskapene fortsetter å være svært opptatt av kapitaldisiplin, dvs. unngå for stor lånefinansiering av prosjekter, og ønsker å prioritere fri kontantstrøm. Samtidig sliter OPEC+ med å øke produksjonskapasiteten sin i takt med de økende produksjonskvotene man har blitt enige om. Dermed er det utsikter til at oljepris stiger gradvis fra 80 dollar fatet i andre kvartal i år opp mot 90 dollar fatet et par år fram i tid. Skulle det imidlertid vise seg at produksjonen fra Iran ikke kommer tilbake i markedet og at det er mer oppdemmet etterspørsel enn lagt til grunn i kjølvannet av pandemien, venter Helge André at vi kan se vesentlig høyere oljepriser, faktisk opp mot 125 dollar fatet om et par års tid. Ikke fordi verden går tom for olje, men fordi lave investeringer over tid gjør at prisen må balansere en raskt stigende etterspørsel.