USAs sentralbank er tilbakeholden med å kutte renten

USAs sentralbank virker ved første øyekast å være under økende politisk press. Mandag uttalte finansminister Bessent at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av «hele Federal Reserve-institusjonen» og hevdet at feilene i Fed er så alvorlige at de i en annen etat ville utløst «en full etterforskning». Senere modererte Bessent seg på X og understreket at gjennomgangen ikke omfatter selve pengepolitikken til Fed. Likevel inngår kritikken i en bredere kampanje fra Trump-administrasjonen, som synes å legge press på Fed-sjef Powell.

Jeg mener rentemarkedene vil spille en disiplinerende rolle dersom Trump faktisk mener alvor med å gripe inn i Feds rentebeslutninger. I et slikt scenario kan vi se for oss et nedsalg i amerikanske statsobligasjoner og dermed en tydelig renteoppgang. Til tross for Bessents uttalelser har markedsresponsen det siste døgnet vært motsatt. «Tiåringen» har falt ytterligere 5 basispunkter og ligger nå på 4,37 prosent. Samtidig har dollaren svekket seg, med EURUSD tilbake opp på 1,169. Markedsbevegelsen er ikke lett å tolke isolert, men kan kanskje sees i sammenheng med renteoppgangen forrige uke og økende tro på at Trump må moderere seg.

Powell har vært tilbakeholden med å kutte renten, til tross for presset fra Trump. Én utfordring er at de negative effektene av Trumps tollpolitikk fortsatt ikke har slått tydelig ut i nøkkeltallene. Amerikanske makrotall har vist overraskende sterk aktivitet, samtidig som inflasjonsimpulsene fra økte tollsatser har vært betydelig svakere enn ventet hittil. Flere peker på «frontloading», at bedrifter hamstret varer før tollmurene trådte i kraft, som en forklaring. Det har midlertidig dempet effektene. Men hva skjer når «frontloading» omsider tar slutt?

Containertrafikken inn til USA har avtatt de siste månedene etter en tidligere markert økning. Ifølge enkelte indikatorer (Bloomberg), har importvolumene falt 7,9% å/å i juni. Dette kan tyde på at nye bestillinger nå svekkes, samtidig som bedriftene gradvis tømmer lagrene de tidligere bygde opp. Når bedriftene ikke lenger kan absorbere kostnadsøkningene fra tollene ved hjelp av tidligere innkjøpte lagre, kan inflasjonspresset i USA øke utover høsten.

Vi ser allerede noen tegn til økt prispress i KPI- og ISM-tallene fra USA. Kjerneinflasjonen steg noe i juni, og interessant nok var det nettopp varegrupper mest berørt av tollkonflikten (som klær, hvitevarer og møbler) som viste tydeligst prisvekst. Prisindikatorene i ISM måler hvor utbredt prisøkningene er blant amerikanske industribedrifter. Selv om sammenhengen med det faktiske inflasjonsnivået ikke alltid er direkte, tyder disse indikatorene på at vi tydeligere vil merke prisøkningene i amerikansk økonomi fra oktober 2025 (se figur).

For Asia kan dette varsle en kraftig oppbremsing i andre halvår, etter den sterke eksportveksten tidligere i år. Økningen i eksportvolumene fra asiatiske økonomier har vært uvanlig sterk i første halvår og har bidratt betydelig til regionens økonomiske vekst. Dette gjelder ikke bare eksporten fra Kina, men også fra en rekke andre asiatiske land. For Kinas del tror jeg fortsatt på en «Xi-put», der myndighetene tilfører stimulanser når veksten svekkes for mye. Asiatiske børser utenfor Japan fortsetter opp i morgentimene.

Ellers i Europa meldte 60 av Tysklands største selskaper i går om det massive investeringsinitiativet «Made for Germany». Selskapene har forpliktet seg til investeringer på hele 631 milliarder euro frem mot 2028. Initiativet kommer samtidig som Tyskland varsler økte offentlige investeringer og endringer i gjeldsregelverket.