2026: 3 faser og 4 lærdommer

Året så langt kan deles i tre faser med litt ulik dynamikk. I januar ble markedene drevet av flere narrativ, enten det var ‘reflation’, ‘debasement’, Feds uavhengighet, weak-USD-policy eller mistro til et regelstyrt USA. Mens råvarepriser steg videre, var det lite spor i aksjer og obligasjoner av økt usikkerhet, bare valutamarkedet var trykkventilen. Så, i den andre fasen, steg usikkerheten om teknologisektoren, og vi fikk en korreksjon i råvarepriser, aksjer og valuta. I den siste fasen har det handlet mye om et tydelig skifte i forventningene til Norges Bank. 

Vi trekker enkelte lærdommer av siste tids hendelser og bevegelser. For det første: Dollaren vil trolig fortsatt være trykkventilen for uro med sitt opphav i tiltak fra den amerikanske administrasjonen. Andre deler av finansmarkedene har inntatt en mer avventende holdning, og mulig smitter noe av denne motstandsdyktigheten også over på valutamarkedet, men det er rimelig å anta nye perioder med intensiverende uro og dertil svakere dollar. For det andre: Effekten på kronen avhenger kritisk av utviklingen i aksje- og obligasjonsmarkedet. Starten på februar var i våre øyne en påminner om de automatiske kronesalgene som oppstår når verdien på aksjer og obligasjoner faller, og norske forvaltere blir nødt til å stille med økt sikkerhet i sine valutasikringskontrakter og har sikret for mye for verdien på det de sikrer faller. For det tredje: Til tross for at omsetningen i kroner økte betraktelig, er vi overrasket over hvor små de samlede beløpene virker å ha vært. Det kan bety at senere episoder med uro bare vil gi kortvarige markedsutslag. Og for det fjerde: Fundamentale faktorer betyr noe, i hvert fall når støvet har lagt seg litt. Dollaren styrket seg på lysere utsikter fra slutten av desember. Kronen har fått et løft etter at utsiktene til styringsrenten har hjemme har fått seg et løft. Gitt at forventningene til videre dollarsvekkelse virker å stå sterkt, tror vi særlig dollaren kan få medvind fra den solide utviklingen i amerikansk økonomi. Se gjerne dette notatet for mer. 

Inntjeningen i teknologisektoren bekymrer og sendte aksjemarkedene videre ned i går, samtidig som råvareprisene falt. Vi så også et lite fall både i norske og dollar renter, og en norsk krone som svekket seg på bred basis. 

Det var kvelden for de litt store, overordnede temaene i norsk økonomisk politikk på Bankplassen i går. Sentralbanksjefen brukte i sin årstale tid både på at effektene av økte tollsatser ble mindre enn fryktet, de uklare konsekvensene av kunstig intelligens, utfordringer for forvaltningen av statens pensjonsfond utland, nye former for penger og enkeltes ønske om flere målvariable for pengepolitikken. Det var ikke overraskende å høre sentralbanksjefen si at de skulle sørge for å bringe inflasjonen tilbake til målet. Mer overraskende var at man senere i år vil etterkomme det årelange ønsket fra Norges Bank Watch om å gi referater fra hovedstyremøte, på linje med hva mange andre sentralbanker gjør. Se denne linken for mer. 

I morgen legger TBU fram sin første rapport, med anslag på fjorårets lønnsvekst og årets inflasjonstakt som partene legger til grunn i lønnsoppgjøret. Tirsdagens tall har endret forutsetningene for tidligere anslag for prisveksten, og det vil være overraskende om TBU anslår en prisvekst under 3 prosent. Vi tror et anslag i intervallet 3.0-3.3 prosent virker sannsynlig, og med et krav om reallønnsvekst på 1 prosent og lavlønnstillegg, kan vi ende med en ramme i lønnsoppgjøret på opp mot 4.4 prosent. Det vil i så fall være det samme som i fjor og noe over Norges Banks anslag fra desember. I så fall kan det være Norges Bank må vurdere om renten kan kuttes i det hele tatt, eller om det sågar er behov for rentehevinger.