Blir det hevet 25 eller 50 på torsdag?

Amerikanske aksjer steg markert fredag, der S&P 500 endte dagen opp med 2,5 prosent. Indeksen har dermed steget med 8,8 prosent denne måneden, før den siste handledagen, men er fortsatt litt lavere enn ved inngangen til september. EURUSD har falt med 0,9 prosent siden fredag morgen, EURNOK er ned med 0,8 prosent. 10-års amerikansk statsrente steg gjennom fredagen og noteres til 4,03 % i dag tidlig.

Denne uken er det flere rentemøter på agendaen. I USA avslutter den amerikanske sentralbanken (Fed) rentemøtet på onsdag. Vi venter, i lag med konsensus, at Fed vil heve intervallet for styringsrenten med 75 basispunkter (bp) til 3,75-4 prosent. Det vil i så fall bli det fjerde møtet på rad der renten heves så mye. Vedvarende høy inflasjon, et fortsatt svært stramt arbeidsmarked og en lønnsvekst som ikke er forenlig med inflasjonsmålet på 2 prosent, er argumenter for videre renteoppgang. Med en økning på 75bp ved dette møtet vil styringsrenten komme godt opp i et antatt tilstrammende område og kan tilsi at Fed vil dempe takten i renteøkningene fremover. Vi tror likevel at Fed vil være varsomme med å signalisere størrelsen på neste renteøkning og heller vil vise til at det avhenger av den løpende økonomiske utviklingen. Se gjerne Knuts preview for en nærmere omtale.

På torsdag vil både den engelske og den norske sentralbanken legge fram sine rentebeslutninger. Også for Bank of England (BoE) er det ventet en renteøkning på 75bp på torsdag. Inflasjonen i Storbritannia har fortsatt videre opp. Svakere økonomisk utvikling er neppe tilstrekkelig til å forhindre en kraftig renteoppgang nå, men kan tilsi at videre økninger kommer i mindre porsjoner. BoE vil legge fram en ny pengepolitisk rapport som kan gi en pekepinn for hvordan sentralbanken ser for seg renteutviklingen fremover. BoE startet tidligere i år med salg av statsobligasjoner. Etter markedstumultene rundt Truss’ budsjettforslag, ble salgene midlertidig satt på hold. Salgene er planlagt gjenopptatt fra i morgen. Ny statsminister og finansminister har varslet omfattende endringer i budsjettet. Et nytt, samlet budsjett blir ikke lagt fram før 17. november og BoE vil derfor til dette møtet ha begrenset innsikt i finanspolitikken.

Markedenes forventninger til Norges Bank er delte, med omtrent like sannsynlighet for en renteøkning på 25bp som for 50bp. Vi heller mest mot 50bp. Det er flere grunner til det. For det første har rentene ute steget vesentlig siden september, noe som går sammen med analytikernes oppjustering av inflasjonsanslagene både for i år og neste år. Ifølge Bloomberg har analytikerne også oppjustert anslagene for BNP-veksten hos våre handelspartnere litt for i år, men nedjustert for neste år, trolig fordi rente- og inflasjonsanslag er justert opp.

For det andre ser det ut til at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er litt høyere enn Norges Bank la til grunn i sin pengepolitiske rapport fra september. Det understøttes av at veksten i fastlands-BNP har vært noe sterkere de siste månedene enn Norges Bank anslo i september. I tillegg har registrert arbeidsledighet blitt liggende lavere enn Norges Bank anslo, dog bare en tidel. Analytikernes oppjustering av vekstanslag ute tilsier også at impulsene rettet mot norsk økonomi neppe har svekket seg mer enn Norges Bank la til grunn for halvannen måned siden.

For det tredje ble prisstigningen i september høyere enn Norges Bank anslo, både samlet sett og for kjernekomponenten, med at avvik på henholdsvis 0,9 og 0,3 prosentpoeng. Den månedlige veksten i kjerneprisene fortsatt å være sterkere i september enn den gjennomsnittlige veksten over de siste ti årene. Norges Bank ventet en lavere vekst enn normalt.

For oktober anslo Norges Bank på ny en lavere vekst enn normalt for måneden, og kom dermed ut med et anslag på 5,0 prosent å/å også i oktober. Dersom prisene stiger som normalt fra september til oktober, vil veksten i kjerneprisene kunne bli 5,6 prosent og dermed tydelig høyere enn Norges Bank anslo. I så fall vil en renteøkning på 25bp kunne tolkes som at Norges Bank har kommet bakpå i rentesettingen og må heve renten mer lenger fram. En slik situasjon ønsker nok Norges Bank å unngå. Det har også kommet noen tall som underbygger at veksttakten i økonomien er i ferd med å dempes. Likevel tror vi at høyere kapasitetsutnyttelse, høyere inflasjon og risiko for å komme bakpå i rentesettingen vipper Norges Bank i favør av 50bp renteøkning på møtet denne uken.