Aksjekursene steg og kronen styrket seg

I valutamarkedene har norske kroner styrket seg ytterligere 0,4 prosent mot euro og 0,3 prosent mot dollar. EURNOK handles nå under 9,72. Det kan se ut til at kombinasjonen av høye kronekjøp fra Norges Bank på vegne av staten og oljeselskapenes kronekjøp for å dekke fremtidige skatteregninger er en viktig bidragsyter. Oljeprisen er lite endret fra i går morges og Brent handles rundt 84½ dollar per fat. Russlands signaler om at det ikke blir ekstra gassleveranser til Europa uten rørledningen Nord Stream 2, bidro til ny oppgang i gassprisene.
 
I Kina falt prisene på nye boliger fra august til september med 0,08 prosent. Ikke så mye kanskje, men det er den første nedgangen siden 2015. Den gang falt boligprisene i et års tid. Prisindeksen omfatter nye boliger i 70 kinesiske byer. 27 av byene rapporterte om økte priser, resten om uendrede eller fallende priser. Den svake utviklingen er en del av en villet politikk med mål om å dempe spekulative boligkjøp. Strengere krav til lån for boligkjøp har tynget etterspørselen den siste tiden. Tilstramming av ulike reguleringer har hatt samme effekt. Et eksempel på en slik regulering er byen Xiamen, som forbyr førstegangskjøpere å selge boligen før det har gått fem år.
 
I Japan er eksportveksten på vei ned. Årsveksten i september var riktignok hele 13 prosent. Det var høyere enn ventet, men ned fra 26,2 prosent i august og den laveste vekstraten siden februar. Også importveksten avtok i september, men med 38,6 prosent årsvekst var importveksten på et helt annet nivå. Handelstallene er verditall, og den høye importveksten er relatert til en svekket valuta og økte råvarepriser. På eksportsiden er det særlig eksport av biler som har falt, særlig til Kina, men også bileksporten til USA er tydelig ned. Japan har lenge hatt en inflasjonsrate godt under målet til sentralbanken. Svekket valuta og økte importpriser kan bidra til at inflasjonen vil trekke opp mot målet. Samtidig er japanerne bekymret for at dette skal svekke kjøpekraften i en periode der håpet om en eksportledet oppgang svinner hen. Erfaringene så langt er imidlertid at bedriftene i liten grad lar økte importkostnader slå ut i prisene til konsumentene, men prøver å hente det inn ved effektiviseringer eller lar det gå ut over selskapenes overskudd. Økt kostnadsvekst og svekket eksportvekst bidrar til å øke bekymringene for at Japan er på vei inn i en periode med stagflasjon – en kombinasjon av høyere inflasjon og stagnerende realøkonomi.
 
I dag la FNs programområde for miljø, UNEP, fram en rapport i samarbeid med flere andre institutter, som viser at de store produsentene av fossilt brennstoff har planer om et produksjonsnivå i 2030 som er om lag dobbelt så høyt som det som er forenlig med en utvikling for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Dette er omtrent det samme som i den første rapporten fra 2019. Rapporten undersøker myndighetenes planer for produksjon av fossilt brennstoff for 15 nasjoner, herunder Norge. En av konklusjonene er at planene tilsier at det vil bli produsert 110 prosent mer fossile brennstoffer i 2030 enn det som er forenlig med 1,5-gradersmålet, og 45 prosent mer enn det som er forenlig med 2-gradersmålet. I pressemeldingen pekes det på at produsentlandene må forstå sin rolle og ansvar for å redusere gapet og «… styre oss mot en sikker klimafremtid». Drøftelser av de pågående urolighetene i energimarkedene med kraftig prisoppgang på gass og kull er imidlertid fraværende i pressemeldingen til rapporten. Pressemeldingen gir ingen indikasjon om at rapporten drøfter realismen i å produsere stabil og sikker energi i et omfang som kan erstatte energiproduksjon basert på fossile brennstoffer. Lavere leveranser av kull og gass til Europa nå vil neppe løfte stemningen blant europeiske innbyggere.
 
I kveld vil den amerikanske sentralbanken legge fram sin Beige Book. Det er en beskrivelse av den økonomiske utviklingen i sentralbankens tolv distrikter og med en oppsummering av hovedbildet. Det vil nok denne gangen være stor oppmerksomhet rundt beskrivelsene av flaskehalser i arbeidsmarkedet og for innsatsvarer, og utviklingen i priser og lønninger.
 
Her hjemme skal sentralbanksjef Øystein Olsen i dag holde sitt årlige foredrag for Senter for monetær økonomi (CME) ved Handelshøyskolen BI. Temaet for foredraget er «Pengepolitisk strategi – fra mandat til beslutninger». Det er liten grunn til å tro at han der kommer med nye signaler for rentesettingen.