Dagens morgenrapport:

Aksjemarkedene fikk drahjelp av Kinas sentralbank

Natt til i går lanserte den kinesiske sentralbanken (PBOC) flere tiltak siktet mot å stimulere økonomien.

PBOC: Natt til i går lanserte den kinesiske sentralbanken (PBOC) flere tiltak siktet mot å stimulere økonomien. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 25. sep 2024
Artikkelen er flere år gammel

Bakgrunnen var et knippe svake nøkkeltall for august, og muligens ble PBOC inspirert av at Fed kuttet renten mye forrige uke. Pakken fra PBOC inkluderte 50bp. lavere reservekrav for bankene og en like stor nedgang i boliglånsrenten. I tillegg ble det opprettet en lånefasilitet for bankenes kjøp av aksjer, samt en noe mindre for børsnoterte selskapers tilbakekjøp av aksjer. Hang Seng steg 4,1 prosent i går, mens Shanghai endte dagen opp 4,3 prosent. I natt kom PBOC med et nytt kutt i på 30bp. i sin ettårs lånerente fasilitet (MLF) til banker. Dermed fortsatte oppgangen på de to børsene, med rundt 2 prosent til. Les gjerne Kellys vurdering av tiltakspakken her.       

Også europeiske børser fikk en solid oppgang i går. Stoxx600 endte dagen med en oppgang på 0,7 prosent, mens tyske DAX steg 0,8 prosent. Det var en mer moderat oppgang i USA, der S&P500 steg 0,3 prosent og Nasdaq 0,6 prosent.   

Børsoppgangen i Europa kom tross nye tegn på at Tysk næringsliv sliter. Ifo-indeksen falt mer enn ventet i september, og alle næringer utenom bygg og anlegg trakk ned. Ikke så overraskende kanskje, etter at det kom veldig svake PMI-tall for industrien mandag. Tysk BNP falt med 0,1 prosent i andre kvartal, og aktivitetsindeksene peker i retning av fall også i tredje kvartal. Det betyr i så fall at den tyske økonomien er tilbake i resesjon. Isolert sett trekker det i retning av flere rentekutt fra ECB. Markedene priser nå inn 60 prosent sannsynlighet for et nytt kutt 17. oktober, men vi tror ikke renten senkes før i desember.

Amerikansk forbrukertillit fikk seg en knekk i september. Conference Board indeksen falt fra 105,6 til 98,7 – omtrent det samme nivået som i juni. Vurderingen av nåsituasjonen er lavere enn i juni. Det kan skyldes svekkelsen av arbeidsmarkedet i det siste, selv om flere mener at det er rikelig med jobber, enn at det er for få jobber. Utsiktene anses bedre enn i juni, noe som kan ha sammenheng med Feds pengepolitiske signaler. Amerikansk 10 års statsrente ble handlet over 3,80 prosent i går ettermiddag, men falt rundt 5bp. etter tallene. Sannsynligheten for et nytt, stort rentekutt i november økte noe, og ligger nå på knappe 60 prosent. 

Drøyt en måned igjen til det amerikanske valget. Meningsmålingene viser en svært knapp ledelse til Harris. Dersom hun greier å vinne både Michigan, Wisconsin og Pennsylvania, stikker hun mest sannsynlig av med seieren. Ledelsen er imidlertid ganske liten i de tre delstatene, og mye kan skje den siste måneden. Analyser av den økonomiske politikken til de to kandidatene (se f.eks. denne) viser at Trump legger opp til en mer ekspansiv finanspolitikk enn Harris, som vil øke skattene for å finansiere sine satsingsområder. Trump vil derimot øke tollsatsene, som gir mindre inntekter og har større negative konsekvenser for den økonomiske veksten.

Viktigst i dag er Riksbankens rentebeslutning. Vi venter at den svenske sentralbanken annonserer årets tredje kutt på 25bp i styringsrenten (etter at de første kom i mai og august), som dermed kommer ned til 3,25 prosent. Sannsynligvis vil Riksbanken indikere ytterligere to kutt på årets to siste rentemøter. Vi venter kutt på rentemøtene både i november og desember, samt et siste i mars neste år. Les gjerne mer om våre vurderinger i Ulfs kommentar her