Aksjemarkedene litt opp, svakere krone

I Europa var aksjemarkedene tydelig opp. I USA endte S&P 500 opp 0,2 prosent, mens Nasdag falt med like mye. I Asia i dag er bildet blandet. 10-års amerikansk statsrente svingte noe gjennom dagen, men noteres i dag tidlig til om lag samme nivå som i går morges på rundt 1,52 prosent. Den amerikanske dollaren styrket seg mot euro gjennom gårsdagen, men svekket seg litt i natt. Sammenliknet med i går morges er EURUSD ned med 0,7 prosent. Den norske kronen svekket seg i samme tidsrom med 0,5 prosent mot euro, til tross for at risikoviljen i noen grad vendte tilbake til markedet. Oljeprisen er litt opp fra i går morges. Kronen kan lide litt på grunn av månedsskiftet og investorenes behov for rebalansering av posisjonene. Hvis i tillegg Norges Bank i dag annonserer lavere daglige kronekjøp, jevnfør omtalen nedenfor, kan det bidra til ytterligere kortsiktig kronesvekkelse.
 
Regjeringen i Italia har lagt fram budsjett med et underskudd på 6 prosent neste år og fire prosent i 2023. Det er vesentlige større budsjettunderskudd enn de tre prosentene som maksimalt er tillatt i henhold til stabilitetspaktens budsjettregler. Disse reglene ble midlertidig satt til side da pandemien rammet Europa i 2020, men i tråd med landenes gjeninnhenting har debatten om reglene blusset opp. Budsjettet er statsminister Mario Draghis, tidligere sjef i ECB, første budsjett. Under budsjettfremleggelsen var han tydelig på at han mente eurosonens budsjettregler er foreldet og ikke tilpasset dagens situasjon. Draghi viser til at mangel på økonomisk vekst er et langt større problem enn størrelsen på den offentlige gjelden. Sammen med det ekspansive budsjettet foreslås en rekke strukturelle reformer. Draghi leder en teknokratisk regjering og det spørs om de strukturelle reformene vinner gjennom i parlamentet.
 
Draghis linje har støtte fra Frankrike, som nylig la fram et budsjett med vekst på å stimulere til vekst og investeringer fremover gjeldsreduksjon. Draghis budsjettforslag innebærer likevel at gjelden som anslås til 153,5 prosent av BNP i år avtar til 145 prosent i 2024. Nedgangen skyldes forventningene til vekst i BNP og altså ikke nedbetaling av gjeld. Andre eurosoneland, de mer nordlige, er kritiske til videre suspensjon av budsjettreglene og mener underskuddsbudsjetteringen i Italia og Frankrike svekker kredibiliteten til finanspolitikken og dermed kjøpekraften til euroen.
 
Demokratene kom i går til en enighet med republikanerne om en avtale som sikrer finansieringen av offentlig sektor fram til 3. desember. Senatet skal stemme over avtalen i dag og det er ventet at Representantenes hus vil følge opp.  Med avtalen på plass unngås en delvis nedstengning av offentlig sektor når det vedtatte budsjettet løper ut ved midnatt amerikansk tid.
 
I dag vil Norges Bank angi hvor store daglige kronebeløp den vil kjøpe på vegne av staten i oktober. I september siktet sentralbanken mot å kjøpe 1700 millioner kroner per dag mot valuta fra oljefondet, slik den har gjort de siste månedene. Disse kronekjøpene er langt på vei en funksjon av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og petroleumsselskapenes skattebetalinger. Oppgangen i oljeprisene og særlig gassprisene i år vil bidra til økte skatteinntekter til staten fra petroleumsselskapene og et mindre behov for å veksle valuta fra oljefondet til kroner. Noe av den økte skatteinngangen kan komme allerede i år. I så fall tilsier det at Norges Bank ikke vil trenge å kjøpe et like stort kronebeløp på vegne av staten som før anslått. Vi har derfor lagt til grunn en liten nedgang i de daglige kjøpene. Størrelsen på kronekjøpene vil også påvirkes av hvordan statens inntekter og utgifter ser ut til å forløpe i år. Her har nok Finansdepartementet laget nye beregninger i forbindelse med neste års budsjett, men vi vet ikke hvordan dette vil påvirke kronekjøpene den neste måneden.
 
Med høstens høye strømpriser er det kanskje mange som nå ønsker vinden og regnet i Sør-Norge velkommen. Det har i alle fall gitt seg utslag i litt lavere priser i kraftmarkedet. Gårsdagens tall for de norske vannmagasinene viste at gjennomsnittsnivået for fyllingsgraden var det tredje laveste siden 1980. Påfyll er derfor nødvendig. I Europa holder imidlertid gassprisene seg høye, og i går meldte Bloomberg om at ytterligere tre britiske energiselskaper måtte kaste inn håndkle på grunn av de høye gassprisene. Kundene blir fordelt til andre selskaper. Siden august har 10 slike britiske selskaper måttet innstille, og sjansen for at offentlig inngripen i markedet har gått opp.