Lesetid
5 min lesetid
Publisert
15. des. 2021
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 15. desember:
Alles øyne rettes mot Fed og Powell
Dagens viktigste begivenhet blir utvilsomt rentemøtet til Fed.
Det ligger klart i kortene at sentralbanken vil innta en mer «haukaktig» tone i omtalen av inflasjonen. Begrepet «transitory» er ifølge Powell pensjonert, og det betyr at Fed nå må adressere inflasjonen mer. Nedtrappingen av verdipapirkjøpene vil trolig bli doblet, fra 15 til 30 mrd. dollar per måned, noe som betyr at prosessen er ferdig ved utgangen av mars. Dot-chartet som viser representantenes renteforventninger, blir antakelig løftet markert. Kanskje vil medianen nå vise tre hevinger i 2022, dvs. omtrent på linje med markedsprisingen, og ytterligere fire i 2023. Powells pressekonferanse kan bli svært interessant.
Som en liten opptakt til rentemøtet fikk vi i går stemningsrapporten for småbedriftene i USA. Den viste at stadig flere av bedriftene planlegger å sette prisene opp. Andelen økte fra 46 prosent i september, til 51 prosent i oktober og 54 prosent i november. Det er det høyeste som noen gang er registrert i statistikken som går helt tilbake til 1973. På samme måte var det en rekordhøy notering for andelen bedrifter som planlegger å øke lønningene. Begge deler er en klar pekepinn på at inflasjonen kan øke enda mer på kort sikt, noe Fed må ta inn over seg.
Markedene, som langt på vei ignorerte de høye inflasjonstallene forrige uke, virker nå mer bekymret for hva som kommer fra Fed. I hvert fall var det børsnedgang både i USA og i Europa i går. Amerikanske S&P500 falt 0,7 prosent, mens Stoxx600 endte dagen ned 0,8 prosent. De lange rentene trakk litt opp i går, men utslagene var små og i USA endte tiårsrenten på 1,43 prosent. Kronen fortsatte seg å svekke seg i går. EURNOK er opp 0,6 prosent og handles i dag rundt 10,27. Svekkelsen kan ha sammenheng med at Brent-prisen falt 2,5 prosent til 72,8 dollar fatet.
Nattens tall fra Kina viser at økonomien fortsatt er i en fase der veksten bremser opp. Detaljomsetningen steg med kun 3,9 prosent (fra november i fjor), mens det var ventet en oppgang på 4,7 prosent. Investeringene økte med 5,2 prosent, ned fra 6,1 prosent i oktober, mens farten i industriproduksjonen tiltok fra oktober og var litt høyere enn ventet. Det er spesielt eiendomssektoren som tynger den kinesiske økonomien. I tillegg slår myndighetene fortsatt kraftig ned på smitten der den dukker opp, noe som også rammer den økonomiske aktiviteten.
Gårsdagens arbeidsmarkedstall fra Storbritannia var viktige for Bank of Englands beslutning på torsdag. Den britiske sentralbanken hadde intensjoner om heving på forrige møte i begynnelsen av november, men nølte som følge av stor usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet etter at permitteringsordningen ble faset ut i september. Nå har det kommer to runder med nye tall som indikerer at det fortsatt gå bra i arbeidsmarkedet. AKU-ledigheten falt til 4,2 prosent i september (tre måneders snitt), og den registrerte falt både i oktober og i november. Samtidig er det et rekordhøyt antall ledige stillinger. Så arbeidsmarkedet er bra nok for å heve renten nå.
IMF gikk i går ut og anbefalte at BoE begynner å heve renten nå siden inflasjonen er kraftig på vei opp. I dag komme inflasjonstallene for november. De er ventet å vise en oppgang til 4,8 prosent for samlet inflasjon og til 3,7 prosent for kjerneinflasjonen. Dette er langt over inflasjonsmålet på 2 prosent, og IMF tror inflasjonen vil stige til 5,5 prosent inflasjon i andre kvartal neste år.
Men, Omikron kan likevel gjøre at BoE nøler igjen. Spredningen av viruset er kraftig, og myndighetene har på nytt innført nivå 4 (i en skala på 5) hva angår koronatiltak. Det innebærer at smitten er høy og at den akselererer. Markedet priser kun inn en økning på 5bp. nå (33 % for heving på 15bp.), men har en høy sannsynlighet for at hevingen i stedet kommer i februar.
Svensk inflasjon fortsatte å øke i november, løftet av energipriser. Samlet inflasjon steg til 3,6 prosent, hvilket var godt i overkant av forventningene og det høyeste siden 1993. Som her hjemme er det først og fremst prisene på strøm og drivstoff som løfter inflasjonen. Kjerneinflasjonen utenom energi økte kun fra 1,8 prosent til 1,9 prosent. Dette var helt i tråd med Riksbankens eget anslag fra november, og sentralbankens vurderinger blir neppe påvirket av tallene. Se gjerne Oddmunds kommentar her.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Tall for november viste i går et sterkere press opp på bedriftenes kostnader enn ventet og sammen med lavere oljepris, begrenset visibilitet når det gjelder pandemiutviklingen og vedvarende usikkerhet foran kveldens rentemøte sendte dette risikoviljen videre ned i det amerikanske aksjemarkedet i går. VIX-indeksen steg dermed med 7.8 % til 21.9 punkter, mens Dow, S&P500 og Nasdaq gikk i motsatt retning med fall på henholdsvis 0.3 %, 0.8 % og 1.1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksen steg til 103-137% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene i dag på 1.43 %, hvilket er ned 3 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Etter gårsdagens svekkelse er de asiatiske indeksene mer avventende i morgentimene i dag. I Japan ligger Nikkei-indeksen kort før stengetid marginalt positivt. En bedre japansk industriindeks enn ventet ser så langt ikke ut til å ha dempet usikkerheten nevneverdig blant investorene. Vi har i løpet av morgenen også fått oppdaterte kinesiske nøkkeltall for november. Veksten i industriproduksjonen, investeringene og detaljhandelssalget ligger like under forventningene og ser dermed ikke ut til å være tilstrekkelig til å unngå at de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket er ned med inntil 0.6 %. Oppmerksomheten i markedene i dag kommer i første rekke til å være rettet mot rentemøtet i den amerikanske sentralbanken. Konklusjonene herfra får vi imidlertid ikke før kl. 20.00 norsk tid. Før den tid får vi i Europa blant annet oppdaterte KPI-tall fra UK og Frankrike, samt amerikanske tall for industriaktiviteten i desember og ikke minst detaljhandelssalget gjennom november.
Ifølge gårsdagens oljemarkedsrapport fra IEA beveger den ventende markedsbalansen seg inn i 2022 i retning av et tilbudsoverskudd. Sammen med stigende bekymring for pandemiutviklingen, foreløpige amerikanske lagertall som i går viste et lavere trekk på råoljebeholdningene enn ventet og i tillegg forventninger om at amerikanske skiferoljeaktører, etter å ha vært forsiktige med å reagere på prisutviklingen gjennom 2021, nå kan være i ferd med å trappe opp takten gjorde dette at WTI-prisen i USA i går var ned med USD 0.97 pr. fat til USD 70.4 pr. fat. WTI har i morgentimene kommet videre ned på USD 69.62 pr. fat. Brent-prisen har før åpning i Europa kommet ned med USD 0.49 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske i går og ligger i øyeblikket på USD 72.65 pr. fat.
Elkem har annonsert at de utsetter investeringsbeslutningen vedrørende et mulige anlegg for produksjon av batterimaterialer til første halvår 2022. Tidligere kommunikasjon fra selskapet var at en slik beslutning ville bli fattet innen utgangen av 2021. Kursen i Elkem stengte i går på NOK 28.72 pr. aksje og selv om utsettelsen vil kunne bety at investorene nå anser en realisering som mindre sannsynlig mener vi at prosjektet allerede i utgangspunktet bare i svært begrenset grad har vært reflektert i verdsettelsen. Vi har en holdanbefaling på Elkem og et kursmål på NOK 37 pr. aksje.