- Alt handler om å øke produktiviteten

På den digitale konferansen DNB Invest står bærekraft og grønne investeringer i fokus. Her får du blant annet oppleve Audun Wickstrand Iversen, som forvalter DNB Disruptive Opportunities, snakke om bærekraftig matproduksjon. 

Iversen leter etter selskaper som passer inn i minst én av fem kategorier: digitalisering, urban mobilitet, maskinrevolusjonen, demografi, og den grønne verden. Han ser bærekraftig mat som en viktig del av demografien. Hvordan skal vi brødfø en verden som nærmer seg ti milliarder mennesker? 

Det nye matfatet

Teknologi, reguleringer og forbrukeratferd former, skaper, ødelegger og endrer bedrifters forretningsmodeller, mener Iversen.

- Vi analyserer disse kraftige og varige endringene, og det er nettopp i dette møtet av endringer det oppstår disruptive muligheter.

Han legger til at både hva vi spiser og hvordan maten produseres formes av disse kreftene.

- Fremtidens matfat blir annerledes, sier han.

Iversen legger også vekt på at ny teknologi kommer til å påvirke hvordan vi utvikler landbruket de neste årene. 

Mer bærekraftig industri

Iversen forklarer at ulike reguleringer sikrer at befolkningen får tilgang på mat. Han sier at 80 prosent av alle land i verden ikke produserer nok mat selv til å brødfø sin egen befolkning. Dette er noe han mener vil endre seg nokså raskt i årene fremover.

- Både sukkeravgiften og alkoholavgiften er eksempler på reguleringer som kan påvirke forbrukeratferden vår. Kanskje det også vil komme avgift på rødt kjøtt?

Slike reguleringer og avgifter vil legge føringer for hva vi konsumerer. Han viser til den store veksten innen plantebaserte proteiner som brukes som kjøtterstatning.

- Det er sunnere proteiner og bedre for miljøet, forteller Iversen.

Han forklarer at vi nå ser en hel industri vokse fram. Nye selskaper blir etablert, vokser og skaper verdier innenfor mer miljøvennlig, bærekraftige og sunnere produksjon av mat.

- Og det er innenfor disse områdene vi leter etter investering på verdens børser.

Matproduksjon i byene

Iversen mener vi er i en krevende situasjon der etterspørsel etter mat øker i takt med befolkningen. De neste 30 årene skal vi produsere like mye mat som det vi har gjort de siste 8000 årene tilsammen. Samtidig skal vi redusere klimagassutslippene, bruken av rent vann og bevare regnskogen. Derfor er det både behov for og nødvendig med nye, mer effektive måter å produsere mat på.

- Istedenfor å bruke jord, bruker man vann og dyrker i høyden og ikke i bredden, sier han og legger til at mange er optimistiske for denne utviklingen, og mener det er en effektiv måte å produsere på.

Matproduksjonen vil flyttes nærmere der vi bor, mener fondsforvalteren. Vi vil begynne å produsere mer mat i byene, og utnytte arealene som finnes i byen, under bakken og på taket. Dermed kommer det til å utvikles flere metoder for hvordan matproduksjonen skal fungere i urbane strøk.

- Alt dreier seg om å øke produktiviteten, forteller han.

Laboratoriebasert kjøtt i butikkene

- Rødt kjøtt inneholder etiske problemstillinger som mange ikke ønsker å være en del av, sier Iversen.

Han mener at plantebaserte proteiner er en trend som kommer til å fortsette å vokse videre. Allerede nå har det kommet mange produkter som er basert på erter eller rødbeter, som omdannes til varer som ligner på kjøtt.

- Vi, og neste generasjon, kommer til å spise mer plantebasert. Det skaper mindre utslipp, bruker mindre vann og forurenser mindre.

Iversen tror også at vi kommer til å se laboratoriebasert kjøtt i butikkene om 12-18 måneder.

- Dette har kommet veldig langt, og er en mer bærekraftig og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på. Kanskje har vi alle smakt dette om fem år?

Iversen avslutter med at han tror vi får se en veldig spennende framtid med stor utvikling i det globale matfatet. Se hele sendingen her. 

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.