Alvorlig eskalering i Iran-krigen ga nytt gassprishopp

En alvorlig eskalering i Iran-krigen ga nytt gassprishopp. Spesielt er det gassmarkedet som rammes, da Israel angrep det største iranske gassfeltet og Iran besvarte med å angripe Qatars LNG anlegg. QatarEnergy sier det vil fjerne 13 mtpa imellom 3 til 5 år, ifølge Reuters. Det utgjør rundt 3 prosent av LNG markedet. Denne type angrep gir et langt mer varig tilbudssjokk, og minner om at krigen i Iran kan eskalere, uten at president Trump selv har fingeren på avtrekkeren.

Tilbudssjokk i gassmarkedet rammer Europa, men er gunstig for USAs industri. 2022 viser hvordan de regionale gassprisene rammer svært ulikt, der prisoppgangen slår ut mer i importører som EU og Asia, enn i USA som produserer egen skifergass og som skal eksportere LNG i større grad. I 2022 økte den europeiske industriens elektrisitetskostnader 3x mer enn det man så i USA, noe som forverrer den relative konkurransekraften med mindre europeiske land innfører energisubsidier. India og Kina er faktisk bedre stilt, gitt omfattende fornybar og kullkraft.

Oljeprisen svingte også opp, men raskt ned igjen. Fallet kom etter Trumps uttalelser om at han ikke ville inn med bakkestyrker i Iran, og ikke minst Netanyahu som sa at Israel ikke lenger ville angripe iransk energiinfrastruktur. Gjennom siste to døgn steg oljeprisen Brent M1 opp nesten 20 dollar til like under 120 dollar fatet, men har falt ned tilbake til 106 dollar fatet. Den brede dollar-indeksen DXY svekket seg gjennomgårsdagen sammen med tydelig nedgang i gullprisen. Også børsene i Europa trakk ned ytterligere, med Stoxx600 kraftig ned 2.4 %.

Norges Banks regionale nettverk viser noe lavere kapasitetsutnyttelse i 1. kvartal, til et nivå som er litt lavere enn det historiske gjennomsnittet. Nedgangen er ikke bare liten, men kan også vise seg å vøre kortvarig. Den er først og fremst drevet av lavere aktivitetsvekst i varehandelen som på sin side er preget av fallet i bilsalget etter nyttår. Mange fremskyndet sine bilkjøp i slutten av fjoråret, noe som førte til at salget i januar var særdeles lavt. Nå er trenden i bilsalget stigende igjen. Utviklingen kan også bli sterkere for oljeleverandørbransjen, som nå overfor høyere olje og gassprisene. Bedriftene i nettverket anslår lønnsveksten i 2027 på hele 3,9 %, over det som er forenlig med inflasjonsmålet.

Vi venter at Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,00 % neste uke, samtidig som de publiserer en ny rentebane som gir en liten åpning for renteheving gjennom året. Inflasjonen her hjemme har overrasket på oppsiden, lønnsutsiktene trekker opp og kapasitetsutnyttelsen er ventet å være høyere enn tidligere antatt. Samtidig trekker en mye sterkere krone og høyere oljepris i motsatt retning. Les Kyrres forhåndsomtale for Norges Bank her.

ECB holdt innskuddsrenten uendret på 2,00 %. Iran-krigen og høyere energipriser løfter usikkerheten med oppsiderisiko for inflasjon, nedsiderisiko for vekst. Inflasjonsprognosene er justert opp, mens vekstanslagene er nedjustert. Samtidig er inflasjonen i eurosonen kommet godt ned, og forventningene rimelig godt forankret. Så lenge energisjokket ikke blir vedvarende, tolker vi signalene som at neste trekk fortsatt er forsiktige renteøkninger fra tidlig neste år.

Også Bank of England og Riksbanken holdt styringsrenten i ro. Riksbanken holdt styringsrenten uendret på 1,75 % og viderefører sin «wait-and-see»-tilnærming. Bank of England var nok litt mer haukaktig i tonen, en enstemmig komité (som tidligere har vært delt) holdt styringsrenten uendret på 3,75 % og løftet inflasjonsanslaget tydelig. 2-års-Gilts steg 20bp.