Amerikansk 10-åring nær 4 prosent

Den amerikanske dollaren har fortsatt styrkelsen. EURUSD er ned 0,9 prosent fra i går morges og tester nivået på 0,95. Lange amerikanske statsrenter trakk videre opp og var i går oppe og snuste på 4,00 prosent. Oppgangen i de lange rentene så ut til å ødelegge den positive stemningen i det amerikanske aksjemarkedet, der S&P endte ned med 0,2 prosent etter en sterk start på dagen. Nasdaq fikk imidlertid notert en økning på 0,25 prosent for dagen. I Asia i dag har børsene svekket seg, med japanske Nikkei 225 ned med 2,1 prosent og Hang Seng-indeksen ned med 2,7 prosent. VIX-indeksen, som måler den implisitte volatiliteten på S&P 500, steg ytterligere en knepp i går. Uroen i aksjemarkedene bidrar ofte til å svekke den norske kronen, og kronen har svekket seg med 0,2 prosent mot euro fra i går morges. At svekkelsen ikke ble større kan kanskje skyldes at mulige sabotasje på gassledningene utenfor Sverige og Danmark sendte gassprisene opp. Oljeprisen steg også en stund, men har falt litt tilbake i natt. Brent handles rundt 85 USD/fat i skrivende stund.

Signalene fra ECB har vært tydelig den siste tiden: Renten skal videre opp. Nå har også ECB begynt å snakke om å få renten opp til et nøytralt nivå, men har ikke selv anslått hva et slikt nivå kan være. Svekkelsen av euroen den siste tiden bygger opp under forventninger om renteoppgang. Vi har derfor justert renteprognosen vår, og anslår nå at ECB vil heve styringsrentene med 75 basispunkter i oktober og ytterligere 50 basispunkter i desember. I så fall vil ECBs innskuddsrente komme opp til 2,00 prosent ved utgangen av året, noe som antakelig er i nærheten av et nøytralt nivå. Veien videre er svært usikker, balansen mellom inflasjonsbekjempelse og å unngå for sterkt tilbakeslag mener vi nå at ECB vil ta en pause i renteøkningene fram til sommeren neste år. Fortsatt for høy inflasjon tilsier likevel at renten vil bli økt med 25 basispunkter både i juni og september neste år til en topp på 2,50 prosent. Dette er en markert oppjustering av anslagene våre, men klart lavere enn markedets forventning om en rentetopp på 3,25 prosent neste høst.

I går ble 3m Nibor notert til 2,88 prosent. Det er en oppgang på 0,29 prosentpoeng i løpet av en måned. Oppgangen skyldes på et basispunkt nær forventningene til hvordan styringsrenten vil utvikle seg de kommende tre månedene. Påslaget, som er forskjellen mellom 3m Nibor og forventet styringsrente over de samme tre månedene, var i går om lag 35 basispunkter og altså bare ett basispunkt høyere enn for en måned siden. Vi ventet at påslaget skulle stige fram mot oktober, og den viktigste grunnen til det var utsiktene til et kraftig fall i banksystemets strukturelle likviditet etter innbetalingen av oljeskatten i oktober. Det var ventet at den strukturelle likviditeten vil falle til -110 milliarder kroner i starten av oktober. Mandag la Norges Bank fram nye prognoser som viste en nedgang til om lag -135 milliarder kroner. Målet i Norges Banks likviditetsstyring er å holde likviditeten i banksystemet på rundt 35 milliarder kroner, og Norges Bank må derfor tilføre systemet nærmere 170 milliarder kroner i likviditet rundt månedsskiftet. Dette gjøres normalt i form av F-lån til bankene. Dette er uvanlig store beløp i forhold til bankenes sikkerhetsstillelse og virker inn på bankenes likviditetskrav. Vi ventet at bankene ville bygge opp likviditet gjennom valutaswap-markedene og dermed drive påslaget opp. Det er ventet at den strukturelle likviditeten vil være svært lav gjennom mesteparten av oktober, og det er derfor en risiko for at påslagene vil stige de nærmeste dagene.

Det er nærliggende å tro at endringen i Norges Banks prognose for den strukturelle likviditeten rundt månedsskiftet skyldes et høyere anslag på innbetalt skatt fra petroleumsselskapene. Det kan bety at statens kroneinntekter fra petroleumsvirksomheten blir større i år en det Norges Bank tidligere har regnet med. Størrelsen på kroneinntektene er en viktig faktor når Norges Bank fastsetter sine daglige valutakjøp. Fredag vil Norges Bank angi størrelsen på valutakjøpene for oktober. Ved utgangen av august annonserte Norges Bank en oppgang i kjøp av valuta for rekordhøye 3,5 milliarder kroner per dag i september. Det er nå en risiko for at kjøpene økes ytterligere de gjenstående månedene i år. Samtidig har olje- og gassprisene kommet ned, noe som kan innebære at olje- og gasselskapene vil kjøpe mindre kroner for skatteformål enn tidligere i år. Det ligger dermed an til at balansen mellom oljeselskapenes kronekjøp og Norges Banks kronesalg endres ytterligere i tiden fremover sammenliknet med situasjonen i sommer, og kan presse kronen svakere. Gårsdagens nyheter om mulig sabotasje av gassrørledningene North Stream 1 og 2 ga imidlertid et nytt løft i gassprisene, noe som understreker den store usikkerheten som preger petroleumsprisene.