Amerikansk finanspolitikk blir enda mindre bærekraftig

Nedgraderingen av amerikansk statsgjeld sist fredag var ikke helt tilfeldig. Riktig nok kom nedgraderingen fra Moody’s nesten to år etter Fitch og hele 14 år etter S&P. Men, statsfinansene har forverret seg markert de senere årene, og nå er Trump-administrasjonen på trappene med en ny, stor finanspolitisk pakke. Presidenten har døpt lovforslaget for «One Big, Beautiful Bill Act». 

En viktig grunn til at den blir stor. Vedtak av den økonomiske politikken krever normalt 60–40 flertall i Senatet i tillegg til simpelt flertall i Representantenes hus (Huset). Ved å bruke såkalt «reconciliation», kreves det kun simpelt flertall også i Senatet. Prosedyren kan kun benyttes en gang per budsjettår. Derfor er det hensiktsmessig å dytte mest mulig inn i en stor pakke. 

Sent søndag kveld gikk loven gjennom Husets budsjettkomité. På fredag stemte fire republikanere mot, fordi de mente at kostnadskuttene var for små. Men, alle snudde i løpet av helgen, og dermed ble det knappest mulig flertall på 17 mot 16 stemmer i komiteen. Denne uken kan det bli nye justeringer i lovkomiteen før den eventuelt blir vedtatt i Huset. Deretter følger behandling i Senatet – som kan ta noe tid.     

Hva inneholder loven? Den viderefører blant annet Trumps skattekutt fra 2018, øker finansieringen av innvandringspolitikken, og reformerer Medicaid (helseforsikring til de med lave inntekter). Støtten til grønn energi skal fases ut, og AI skal ikke kunne reguleres lokalt. 

Finanspolitikken blir enda mindre bærekraftig. Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) har påpekt dette tydelig i det siste. Skattekutt og økte utgifter kommer tidlig (dvs. fra 2026-28), mens innsparingene drøyer. CRFB sammenligner dagens situasjon i USA med den britiske i 2022, da Truss-regjeringen raskt måtte gå etter å ha lagt fram et svært ekspansivt (mini) budsjett som fikk britiske statsrenter til å skyte i været. 

Trump vs. Truss. Ifølge CRFB er dagens situasjon i USA enda noe verre enn den var i UK i 2022. Primærunderskuddet vil øke omtrent like mye om to år (1.5 prosent i UK og 1.7 prosent i USA), mens samlet underskudd vil bli 7 prosent i USA mot knappe 4 prosent i UK. Gjeldsraten er ganske lik, 100 prosent i USA og 96 prosent i UK. Før annonseringen var britisk statsrente 3,0 prosent, mens den i USA nå ligger rundt 4,5 prosent.    

Hvordan vil rentemarkedet reagere? Selv om Treasury-markedet tidligere har tatt liten notis av en økt offentlig pengebruk, kan situasjonen være en annen nå. De lange statsrentene har trukket opp i det siste, drevet av en høyere terminpremie. Utenlandske investorer kan ha blitt mer skeptiske til å investere i USA etter all uroen rundt tollpolitikken den siste tiden. Dette gir oppsiderisiko på lange renter, og ifølge Bloomberg tar mange tradere nå posisjoner for at renten skal opp til 5,0 prosent. Vi har inne en moderat langrenteoppgang i våre prognoser.   

Norges Bank virker lite bekymret for finansiell ustabilitet. I rapporten sies det blant annet at bankene er lønnsomme, og har likviditets- og kapitalbuffere som gjør at de tåler store utlånstap.

Nå kl. 0800 kommer britisk inflasjon. Den er ventet å gjøre et kraftig hopp som følge av økte regulerte priser på elektrisitet og gass. Kjerneinflasjonen ventes å øke fra 3,4 til 3,6 prosent.